This content has been archived. It may no longer be relevant
I 2011 slet Rune, som kun ønsker fornavnet sitt på trykk, med angst og depresjon. Han søkte derfor om å få bli med i prosjektet Studier med støtte (SMS), som skal hjelpe studenter med psykiske lidelser med å fullføre studiene. Det skulle imidlertid ta tre år før han fikk tilbud om plass. Da hadde han for lengst avbrutt studiene.
– De ringte meg i år for å høre om jeg fortsatt var interessert, men jeg sluttet på studiet etter litt over ett semester. Heldigvis har det ordnet seg for meg i etterkant, og jeg har fast jobb nå, sier han.
Han tror tilbudet kunne vært til hjelp i studieløpet.
– Jeg vil ikke si at jeg avbrøt studiene fordi jeg ikke fikk plass, men jeg tror det kunne hjulpet, sier Rune.
50 på venteliste
Mette Kolbjørnsen, den eneste fulltidsansatte hos Studier med støtte, sier at pågangen er for stor i forhold til antall ansatte.
– Vi har 50 stykker på venteliste nå. Når vi får søknader sender vi ut beskjed om at vi har inntaksstopp, men vi tar inn nye med én gang en student er ferdig, sier hun.
Det er tre ansatte i prosjektet, som til sammen utgjør en 170 prosents stilling.
Den lange køen gjør at Studier med støtte har sluttet å reklamere for tilbudet.
– Vi klarer ikke å ta unna flere studenter, så da går vi heller ikke ut og forteller om tilbudet, sier Kolbjørnsen.
Hun sier at historien til Rune ikke er unik.
– Vi har hatt flere som har gitt opp å studere når de ikke har fått plass, så det er klart at dette får store personlige konsekvenser. Vi er opptatte av at dette burde være en rettighet på linje med andre helsetilbud, sier Kolbjørnsen.
Øker hvert år
Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) tilbyr gratis psykologhjelp til studenter, i regi av Studentsamskipnaden i Bergen. Også dette tilbudet sliter med stor pågang.
Ifølge sjefpsykolog ved SPH, Øystein Sandven, har pågangen økt hvert år siden 2007. I fjor var økningen på rundt ti prosent. Ventetiden er nå på rundt én måned.
– Jeg er ikke sikker på hvorfor det øker, men det kan være at flere vet om tilbudet enn før. Det kan også være at det er blitt større aksept for å bruke slike tjenester. Sånn sett er ikke en økning i henvendelser bare negativt, men hvis man ser det som et uttrykk for hvordan studentene har det, er det ikke så bra, sier Sandven.
– Hva betyr ventetiden for brukerne av tilbudet?
– Jeg tenker at for noen studenter er ventetiden overkommelig. For andre er det for lang ventetid. Det er selvfølgelig aldri optimalt at folk må vente, men i mange tilfeller finner vi en løsning på dette.
– Ikke akutthjelp
Sandven påpeker at SPH i utgangspunktet ikke er en akuttjeneste.
– Hvis det er noen som ikke kan vente må vi ordne det på andre måter, i samarbeid med legevakt eller andre klinikker. Vi kjøper også tjenester av eksterne behandlere.
SPH lyser for tiden ut en ny psykologstilling. Sandven håper det vil påvirke ventetiden, men peker på at pågangen kan øke i år også.
– Vi har hatt en økning i antall henvendelser på mellom fem og ti prosent hvert år i det siste, så det kan jo trekke i den andre retningen, sier han.
Vil ha mer fra statsbudsjettet
VT vil ha mer penger over statsbudsjettet til studentpsykologer. – Vi kan ikke love noe, sier høyrepolitiker Tone Wilhelmsen Trøen.
Mette Kolbjørnsen hos Studier med støtte sier tildelingene er preget av lite forutsigbarhet.
– Akkurat nå lever vi i et vakum, hvor vi kun vet at vi har midler ut 2015. Så vi lever i uvisshet, og vet knapt om vi har midler fra år til år, sier hun.
Tor Sivertsen Prestegard, leder for VT, mener ventetiden hos Studentpsykologene er altfor lang. Han ønsker at det offentlige tar en større del av spleiselaget.
– I dag betaler studentene selv en stor andel av en helt nødvendig tjeneste. Det vil vi sette fokus på i forbindelse med statsbudsjettet, sier han.
Ifølge Prestegard bruker VT mye ressurser på tjenesten.
– Tjenesten får 1,2 nye årsverk nå, som en følge av økt semesteravgift, sier Prestegard.
VT-lederen mener imidlertid det blir vanskelig å priotere tjenesten høyere.
– VT prioriterer allerede en stor del av budsjettet til tjenesten, og vi har nettopp økt semesteravgiften. Det er ikke så mye mer penger å hente fra budsjettet vårt.
Tone Wilhelmsen Trøen, fraksjonsleder for helse- og omsorgskomiteen i Høyre, er ikke kjent med situasjonen til Studentpsykologene og SMS. På generell basis vil Høyre jobbe for en opptrapping av tilbud innen psykisk helse, ifølge Trøen.
Hun kan imidlertid ikke love at det kommer flere penger via statsbudsjettet.
– Det kan jeg ikke love, men dette er en sak jeg skal ta med videre. Det kan være vi ser nærmere på dette, sier Trøen.