This content has been archived. It may no longer be relevant

– For å finne en relevant, fast stilling må man tenke utradisjonelt, sier Ambjørg Reinsnos.

Hun fullførte hovedfag i arkeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2006 og arbeidet de neste fem årene som midlertidig ansatt i jobber som spente fra noen dager, til flere måneder. Reinsnos har nå fast stilling i Opus Bergen, et arealplanleggingsfirma, hvor hun arbeider som planlegger og prosjektleder.

Karakterer avgjør

Da Reinsnos søkte jobb, opplevde hun ikke karakterene sine som utslagsgivende. Nå viser derimot en fersk rapport (se faktaboks) at for studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) er gode karakterer avgjørende for å komme i relevant arbeid.

Kun 6 prosent av A-kandidater føler at de har ikke-relevant arbeid to år etter studiene, mens over 40 prosent av C-kandidater opplever det samme.

– Dette var nok den største overraskelsen. Det betyr at HF-studentene ikke er overlatt til skjebnen, men at studentene faktisk kan styre mulighetene sine mye selv ved å jobbe for å få gode karakterer, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret.

Hun mener det kan komme av at det er færre åpenbart relevante jobber for HF-studenter, og at det da blir stor konkurranse om disse. Likevel mener hun det er gode muligheter for jobb for HF-studenter, bare de tør å utvide horisonten, slik studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) gradvis gjør.

– SV-studenter søker seg i større grad over i privat næringsliv, ikke lenger bare i offentlig sektor. Vi må oppfordre og utfordre både HF-studentene, fakultetet og arbeidsgivere til å tenke bredere, sier Tveit.

Får relevant arbeid raskt

Rapporten viser at én av ti tidligere HF-studenter var arbeidsledige to år etter endt eksamen.

Tveit betrygger likevel nervøse studenter med at de aller fleste HF-studenter er i relevant jobb innen tre måneder etter avlagt eksamen. Det samme gjelder for de andre fakultetene ved UiB.

Samtidig viser rapporten at andelen kandidater som opplevde vansker med å få relevant arbeid økte ved alle lærestedene mellom 2007 og 2011. Tveit mener at det kan være problematisk å legge for mye vekt på tallene for studenter i ikke-relevant arbeid, ettersom hvorvidt arbeidet vurderes som relevant, er subjektivt.

Samtidig sier hun at det ikke er til å legge skjul på at veien inn i arbeidslivet kan være lenger enn før.

– Noen må bruke et år eller to på å være innom deltidsjobber, vikariat, eller ikke-relevant arbeid, før de får en relevant jobb.

– Ta sjanser

Tveit mener også at studenter ofte ikke er klar over hvilke muligheter de har.

– Vi ser ofte at studenter vurderer sine egne evner feil eller for lavt, og dermed søker ikke-relevante jobber. Fakultetet kunne i større grad jobbet med å øke studentenes selvtillit for å få dem til å våge å heve blikket og sikte høyere, sier Tveit.

Ambjørg Reinsnos føler, til tross for at hun ikke forsker eller driver feltarbeid, at arbeidet likevel er relevant for studiet. Hun opplever at flere firmaer, spesielt konsulentfirmaer, ser nytten av å ha en arkeolog på laget.

– En gjør lurt i å ta de sjansene en får. Selv om jobben kanskje ikke virker relevant i utgangspunktet, lærer man mye av den. Man må tørre å være litt kreativ.

«Hjernegevinst» i Hordaland

Over halvparten av studentene i Bergen blir værende i fylket etter endt utdanning.

Den såkalte «hjerneflukten» fra Hordaland – det vil si at studentene flytter ut etter endte studier – synes å være overdrevet, viser Karrieresenterets tidslinjerapport. Tvert imot kan vi heller snakke om en «hjernegevinst».

Tallene viser at andelen tidligere studenter som blir værende i fylket etter endt utdanning, er høyere enn andelen som flytter ut. Dermed kan vi snakke om en netto innflytting.

Det er imidlertid forskjeller på hvilke studenter som blir og hvilke som forlater fylket. Mens halvparten av UiB-kandidatene og over 70 prosent av HiB-kandidatene arbeidet i Hordaland to år etter siste eksamen, gjelder dette kun en femtedel av NHH-studentene.

Marit Warncke, direktor i Bergen Næringsråd, er ikke overrasket over tallene.

– Dette er positive og hyggelige tall, som har vært stabile over mange år. Det er også naturlig at det er slik, for de fleste studentene rekrutteres jo fra vår region og fra vårt fylke, sier hun.

Samtidig er det ingen grunn for verken næringsliv eller utdanningsinstitusjonene til å lene seg tilbake og være tilfreds, understreker Warncke.

– Karrieresenteret har gjort en kjempejobb med dette med sine traineeprogrammer, men her kan vi sikkert bli enda flinkere. Jeg ønsker at langt flere bedrifter benytter seg av slike program, og også at vi får flere lignende trinn med studenter i praksis under studiene.