Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
«Her har du fingen min, den i midten, den e bare din, ta den med!», og med den klare beskjeden i åpningssporet Anonyme hatere, vet vi at Skambankt er tilbake. Vi vet at vi får levert det vi lenge har savnet. Herlig «Gi faen»-rock av beste klasse.
Kraftfylt comeback
Terje Winterstø Røthing sa farvel til Kaizers Orchestra før jul, men kom tilbake på nyåret som Ted Winters. Hans «sideprosjekt» Skambankt har nå, til glede for mange, blitt hovedfokuset. Singelen Voodoo har vi fått kose oss med en stund nå. Den kom med en helsprø musikkvideo og et prosjekt til fansen som gjorde dem til spellemannsvinnere i kategorien “Årets Innovatør”. Gamle plastgitarer som smeltes om til Voodoo-vinyler, er uten tvil en unik innbydelse til Sirene. Selv om den har et glimrende åpningsriff og en fengende melodi, er ikke Voodoo platas beste låt.
Best bråkete
Sort blod, sporet som etterfølger, er en kraftlåt som slår meg ned i bakken, akkurat på den måten jeg liker å bli skambanket av disse gutta. Det er hardt, det er heftig, det er Skambankt på sitt beste. Når de spiller bråkete, når de får slå hardt med trommene og Røthing får synge høyt i mikrofonen, er de best. Gamle spøkelser er en svakere, roligere låt som minner mer om et lydbilde rogalendingene har prøvd seg på tidligere, uten særlig suksess. Men i Sirene-pakken passer den på en måte inn. Selv om den ikke hadde trengt å være strekt ut i seks og et halvt minutt, gir den oss et godt pust i bakken før vi igjen skal bli slått ned. Med Våre Folk er de fort på rett spor igjen. Dette er definitivt en av de beste låtene, med et så hett temperament at det blåser alle forventningene mine til side. Når den avsluttes med et imponerende stykke gitarkunst, treffer de rockehjertet mitt og jeg er solgt.
Solid samarbeid
I Sånne som deg, dempes tempoet igjen, men denne gangen bare til en grad hvor de holder på interessen min. I denne sangen kommer det første nevneverdige samarbeidet siden de sang med Prepple Houmb på debutplata. Sammen med Prepple ble det maktbrøl, mens Tønes tilføyer en mildere og finere stemme til rockerne denne gangen. Rogalendingene gjorde et spennende trekk ved å dra fram sin fremste visesanger, i midten av en hardbarka rockeplate. Det var ikke dumt tenkt, resultatet ble en solid og sterk låt.
Sirene avsluttes med en blytung og Kald, kald natt. «Takk for alt! Kald, kald natt» synger Winters med den deilige raspete stemmen han bærer på, pakket inn kvalitetskoring og sirene-lydene fra gitarene til bandkameratene. Sirene setter seg fast i hjernen min, som et høyt skrik om mer. “Gamle spøkelser” ble heldigvis den eneste skuffelsen på et ambisiøst album, hvor Skambankerne har overgått seg selv og levert sitt beste verk hittil.
Se musikkvideoen til “Voodoo” her:
