Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Gutta bak produksjonsselskapet Field Productions har endelig karret seg til en plass på kinolerretet. Filmen Supervention tar for seg alle sider ved moderne free-skiing, som både består av ski- og snowboardkjøring i ulendt terreng. Dette er altså den første ski- og snowboarddokumentaren på norske kinoer Norge rundt, og det er historisk spør du meg. Filip Christensen og Even Sigstad står for det meste av regien, men de har også Jan Petter Aarskog og Lasse Nyhaugen med seg på laget. Filip og Even er kjent fra selskapet Field Productions, som blant annet har laget dvd-suksessene Side by Side og Being There.
Frysninger
Åpningssekvensen i Supervention gav meg frysninger nedover armene, og jeg merket en behagelig stillhet i ærverdige Logen Teater, hvor filmen ble vist under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Jeg trenger ikke å si så mye om hva som gav meg frysninger, men stikkord som utmerket kamerabruk, spenstig musikk og profesjonelle utøvere beskriver godt en intro i verdensklasse blant ski- og snowboardmiljøet. Deretter sa det bare pang, og filmen gikk i hundre fra start til slutt, den rakk aldri helt å ta en pust i bakken. Den vellykkete hoppingen fra kapittel til kapittel gjør at filmen aldri rekker å miste farten, men det blir heller en sterk reise fra start til slutt. En merker tydelig at kamerabruk og vinkling er nøye tenkt gjennom, og av og til må jeg holde meg fast i stolen for å ikke forsvinne inn i lerretet.
Vakre omgivelser
For min del er nok både Being There og Side by Side like gode filmer som Supervention, men i den sistnevnte klarer virkelig gutta å fremheve det morsomme og interessante ved denne sporten. Supervention viser ikke bare profesjonell ski- og snowboardkjøring i vakre omgivelser, men den klarer å dokumentere det livet utøverne lever ved å holde på med dette. Nemlig faren denne sporten medbringer, og ikke minst all den harde jobbingen som må til for å få til dette.
I filmene til Field Productions har det ofte vært en kjernegjeng som går igjen i filmene. Men etter hvert har de fått med seg på laget store navn som blant annet Aksel Lund Svindal, Terje Haakonsen og Torstein Horgmo, sportsutøvere som nødvendigvis ikke lager så mange filmer. Etter filmvisningen av Supervention kom Filip Christensen, Even Sigstad og Terje Håkonsen opp i 3. etasje på Logen, hvor Kinosyndromet hadde livesending for et intervju.
Hvordan er det å gå fra å lage filmer på gutterommet til å lage filmer i et eget studio?
– Tja, de åtte siste filmene utenom Supervention ble laget i kjelleren hos mor og far. Da disket de opp med lunsj og middag, og det var en veldig bekymret mamma som så at vi døgnet dag etter dag for å gjøre ferdig filmene. Nå slipper hun heldigvis å se hvor hardt vi jobber da, hun bare dukker opp på premieren og ser at alt er bra.
Even Sigstad; hvordan er det å være regissør, kameramann, klipper, og utøver i samme film, er ikke det mye jobb?
– Ja, det er mye jobb. Ideen var å dokumentere alt vi gjorde uten å blande regi sammen med det å dokumentere en film. Mye av min regijobb går jo i klipping, så derfor har jeg mulighet til å kjøre ski i tillegg. Men allikevel må jeg filme også, så det er ikke alltid tid til så mye skikjøring for min del.
Hør første del av intervjuet her:
Kinosyndromet Intervju med Filip Christensen, Even Sigstad og Terje Håkonsen 1
Terje Håkonsen; hvordan synes du det har vært i være med i en slik produksjon som Supervention?
– De fleste utøverne som er med i Field Productions er jo skikjørere, og selv om jeg er snowboardkjører så har jeg stått på ski før jeg også, så jeg vet hva det går ut på. Men det som gjorde meg veldig ivrig på å være med, er at de er veldig flinke på det de har gjort. Så for meg er det samme om folk står på ski eller snowboard, så lenge man har en god produksjon. Jeg liker å jobbe med folk som er fra samme land, og fordi om snowboardfolk snakker mye dritt om skifolk så er det bare på gode ord, sier han og ler.
I Supervention prøvde dere ut å filme i 3D, hvordan gikk det?
– Filip Christensen: Hehe, ja, vi er jo en gjeng som liker å prøve nye ting uten å høre med ekspertene. Så vi hadde bare lest oss opp litt før vi stakk ut med kamerarigger til verdi av flere millioner. Vi satt sammen to kameraer ved siden av hverandre og håpet på det beste. Vi fikk til og med tak i et helikopter vi skulle bruke, så det var ganske ambisiøst, og det ble faktisk veldig kule 3D-bilder av det. Det ble et lite sideprosjekt som ble veldig mye hodebry, men en morsom opplevelse. Når det er sagt, så skal jeg aldri prøve det igjen.
I en annen snowboardfilm, The Crash Reel, på BIFF, følger vi Kevin Pearces harde kamp tilbake på brett etter et stygt fall i en halfpipe. Problemstillingen til denne dokumentaren er at bakkene bygges stadig større for å tillate høyere og mer spektakulære triks, men setter egentlig denne utviklingen utøvernes liv i fare?
– Terje Håkonsen: Kanskje det er vår skyld i denne utviklingen, siden vi startet Arctic Challenge med de store halfpipene, sier Terje med en munter tone. Det skal selvfølgelig være en grense der, vi skal jo ikke være helt ”daredevils”, det er ikke derfor vi holder på. Det er jo den gøye kjøringen og kreativiteten som driver folk. Når det er sagt tror jeg at sporten går mer tilbake til røttene, med den kreativiteten og den freestyle-kjøringen som var da. Og forhåpentligvis blir vi ikke spist opp av den kommersielle industrien som ikke driver på med sporten selv. Dette har jo vært en utvikling siden det er så mye penger i sporten, og da kommer det mange folk i dress som skal ta en bit av kaka.
Hør andre del av intervjuet her:
Intervju med Supervention del 2 (1)
Supervention kan du se på kinoer over hele Norge og under BIFF, og her har du traileren:
