This content has been archived. It may no longer be relevant
I et offentlig anbud etterlyser Universitetet i Bergen (UiB) tre selskaper som kan hjelpe dem med hvordan de fremstår i mediene. I anbudet heter det: «Vi ønsker å knytte til oss totalt tre leverandører som kan levere kurs på hvert sitt spesialfelt: Mediestrategi for ledere, forskningsformidling og skriving av tekst.»
– Vi vil satse på formidling. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitetet, og vi vil derfor knytte til oss ekstra kompetanse. Dette har vi kompetanse på i kommunikasjonsavdelingen fra før, men vi etterlyser ekstra spisskompetanse på noen spesialfelter, sier Ingar Myking, kommunikasjonssjef ved UiB.
Høy terskel for formidling
Avtalen skal i første omgang gjelde for to år. Hvor mye det vil koste vet ikke Myking før avtalen er inngått.
Initiativet kommer fra kommunikasjonsavdelingen, og er et tilbud til fagmiljøer som selv ønsker å prioritere medietrening eller skrivekurs.
– Vi får tilbakemeldinger fra både forskere og medier på at terskelen for å formidle faget sitt i media kan være høy, og vi ser at trening gjør folk bedre. Dette blir en utvidelse av tilbudet, sier Myking.
– Hva slags tilbydere er dere ute etter?
– Hvis et PR-byrå kan tilby dette vil det fungere fint, men dette er ikke en PR-avtale. Vi er ute etter folk som kan tilby gode kurs på de enkelte områdene. I utgangspunktet ser vi etter tre forskjellige.
– Hadde det ikke vært mulig å finne denne kompetansen internt?
– En del av kompetansen har vi på universitetet, men vi vil gjøre tilbudet enda bedre ved å øke tilgangen. Når vi gjør dette gjennom en anbudsprosess er det for å gjøre det på en økonomisk forsvarlig måte, sier Myking.
– Underlig
Jostein Gripsrud, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, er kritisk til kommunikasjonsbyråenes inntog i offentlig sektor, og peker på at Universitetet i Oslo tidligere i år inngikk en rammeavtale med et PR-byrå.
– Dette anbudet ligger litt i samme gate, fordi det har elementer som handler om behovet for strategisk kommunikasjon. Problemet er hva som skal være grunnlaget for denne kommunikasjonen. Hva er det de skal lære, og hva er hensikten i henhold til det som skal være universitetets oppgave? Det er et spørsmål om hva slags forhold universitetene skal ha til den omseggripende «PR-ifiseringen» av offentlige institusjoners kommunikasjon.
Samtidig undrer han seg over hvorfor kommunikasjonsavdelingen ikke har søkt hjelp hos han og kollegaene.
– Vi har folk på vårt eget institutt som turnerer land og strand for å lære folk å skrive. Vi har en sakprosaprofessor, vi har retorikkspesialister og spesialister på journalistikk, radio og TV. Jeg lurer på hvorfor de ikke har kontaktet oss, og hvorfor det ikke er folk i kommunikasjonsavdelingen som kan gjøre dette. Jeg kan ikke si det 100 prosent sikkert, men jeg tror ikke vi har fått noen henvendelse, sier Gripsrud, og legger til:
– Hvorfor de tror private tilbydere skal kunne levere et bedre tilbud enn oss, både faglig og med tanke på hva som er kommunikasjonens hensikt, syns jeg er litt underlig.
Åpenhet og innsikt
Medieforskeren forstår behovet for å tenke strategisk rundt kommunikasjon, men er likevel kritisk til den generelle utviklingen.
– Det er åpenbart at man må tenke strategisk når det gjelder institusjonens kommunikasjon med omverdenen. Men hvis alle tenker strategisk, hva blir det da igjen av andre prinsipper som er vel så viktige, som åpenhet, gjennomskinnelighet om beslutninger og publikums innsikt i hva som foregår? Det reiser noen store bekymringer som jeg ikke er sikker på om private tilbydere er de beste til å vurdere.
– Uheldig utvikling
Kristian Bjørkelo, førstekonsulent ved Det humanistiske fakultet ved UiB og forfatter boken «Gi meg en scene!», om blogging i Norge, mener i likhet med Gripsrud at ressursene burde vært funnet i eget hus.
– I all hovedsak handler dette om kursing, og det er bra at både kommunikasjonsavdelingen og ledelsen får kursing og eksterne perspektiver. Men ledelsen burde benyttet seg av interne ressurser, det er derfor vi har en kommunikasjonsavdeling. Det må vi ikke glemme.
Han er også kritisk til den generelle utviklingen rundt kommunikasjon i offentlige institusjoner.
– I dagens markedsorienterte og mediestyrte verden har det dessverre blitt slik at form og presentasjon er viktigere enn innhold. Dette er både naturlig og uheldig. Universitetet bør kunne mestre og vektlegge innhold og budskap. Vi er en kunnskapsbedrift.
“Saksa fra Studvest” er en aktuell sak, saksa fra vår søsterorganisasjon, Studvest. Studvest er en avis av og for studenter i Bergen, som kommer ut hver onsdag. Besøk de her.
(Toppfoto: Øyvind S. Stokke-Zahl)