umir This content has been archived. It may no longer be relevant
De siste 25 årene har rundt 13.000 flyktninger mistet livet i Middelhavet, i et forsøk på å komme seg fra Afrika til Europa, for å søke asyl i håp om et bedre liv. 3. oktober døde minst 340 mennesker fra Somalia og Eritrea i en båtulykke rett utenfor kysten til den italienske øya Lampedusa, som ligger bare 113 kilometer fra den tunisiske kysten. Guisi Nicolini, ordfører på Lampedusa, uttalte allerede i november 2012:
– Hvor stor skal kirkegården på øyen min være? Jeg er rasende over likegyldigheten som synes å ha smittet oss alle, og jeg er sjokkert over hvordan Europa, som nettopp er blitt tildelt Nobels fredspris, velger å tie om en tragedie som produserer like mange ofre som en regelrett krig, sa hun da.
Må takle problemet alene
Jan Erik Grindheim, lederen for Europabevegelsen i Norge, kan mye om dette temaet. Grindheim er statsviter med doktorgrad i sammenlignende politikk og er en profilert akademiker med hovedfokus på europeisk politikk og EU. Hva er egentlig EU sin politikk når det gjelder flyktninger fra Afrika?
– EU har ikke noen spesiell politikk for flyktninger fra Afrika. Det er opp til hvert enkelt land å takle de utfordringer de har i forbindelse med flyktninger. Det finnes en Dublin-konvensjon som forsøker å sammenordne dette på europeisk nivå. Som man har sett i forbindelse med ulykken ved Lampedusa, så er dette et ansvar som faller på lokale, italienske myndigheter, forklarer Grindheim.
En stor skandale er at privatpersoner ikke får lov til å hjelpe flyktninger i nød selv om de holder på å drukne. Hvorfor er dette tilfelle?
– Dette er en italiensk lovgivning som ble introdusert fordi det finnes en frykt for at disse menneskene som trenger opphold kommer til Italia og at italienske myndigheter ikke er i stand til å ta vare på dem, sier han.
Brudd på menneskerettighetene?
Noen snakker om en tragedie, andre om en massakre. Dette på grunnlag av at man ikke hjalp flyktningene tidlig nok etter båtulykken den tredje oktober. Er dette ett brudd på menneskerettighetene?
– Dette er en tragedie og ingenting annet. Hvis du ser det i forhold til menneskerettighetene så er det et brudd på den respekt og ansvar vi skal ha for hverandre. Det er ikke noen tvil om at denne loven, som er anvendt i italiensk kontekst, etter min og manges mening strider mot de grunnleggende ideene for menneskerettigheter, sier Grindheim.
Det er ikke bare italienske myndigheter som må ta ansvaret for tragedien av Lampedusa. Mange mener at Europa som helhet må anklages; man snakker om “Den isolerte festningen” Europa, en festning som nekter å hjelpe flyktninger fra blant annet Afrika.
– Et hvert politisk system må ha rett til å regulere innvandring på en eller annen måte. Nå er jeg personlig tilhenger av en mye større åpenhet, men det er samtidig forståelig at samfunn ikke kan hjelpe alle og må ha noen regler. Men det er ingenting i den europeiske rettstradisjon, menneskerettsforståelse eller europeisk politikk som sier at vi ikke skal forsøke å hjelpe, når vi kan hjelpe, forteller han.
Trengs sterkere felleskap i Europa
Hva er det EU gjør galt, når man ser på flyktningssituasjonen?
– Det store problemet for EU er jo at ansvaret for flyktninger ligger på det enkelte land. Når flyktninger kommer til, i dette tilfellet, italiensk territorium, så er det italienske myndigheter som har ansvaret. Vi må innse at dette er et europeisk ansvar. Det må heves opp på et overstatlig nivå, også gjennom EØS-avtalen, forklarer Grindheim.
Kritikerne av EUs flyktningsproblematikk hevder at Dublin andre-konvensjonen er problemet. Denne avtalen fra 2003 sier at flyktninger bare kan søke asyl i det EU-landet hvor de ankommer. I praksis betyr det at middelhavsland som Italia får mange flere søknader om asyl enn for eksempel Tyskland eller de skandinaviske landene. Men burde ikke akkurat disse landene bli mer aktive for å hjelpe for eksempel Italia, Spania og Malta?
– Etter min mening ja, svarer Grindheim. Jeg tror på et sterkere felleskap i Europa. Jeg tror på en europeisk føderasjon og at vi best løser utfordringer sammen. Derfor mener jeg at alle landene i Europa må ta sin del av ansvaret for de flyktninger som kommer til ett av medlemslandene.
Fattigdommen er problemet
Men hvordan kommer situasjonen til å utvikle seg videre? Jan Erik Grindheim er sikker på at migrasjonen kommer til å øke i fremtiden på grunn av fattigdom.
– Den store politiske utfordringen i verden i dag er fattigdommen. Med fattigdommen får du flyktningsstrømmer og da vil selvfølgelig presset øke på de rike, demokratiske og frie landene, sier han.
Etter båtulykken ved Lampedusa er de fleste enige om at man må forandre og forbedre den europeiske flyktningspolitikken. Hva må gjøres?
– Det er en langt bedre samordning av flyktningspolitikken mellom landene i EU og EØS. Og det er også en endring i den nasjonalstatlige lovgivning som for eksempel i Italia, hvor da et slik utslag, at ikke privatpersoner tør å hjelpe, forsvinner. Dette er en skandale for de av oss som tror på universelle menneskerettigheter, og et typisk eksempel der man trenger overstatlig lovgivning, mener Grindheim.
Nå må EU-politikerne handle. Hver dag er det flere desperate flyktninger som prøver å komme seg til Europa, og mange omkommer i forsøket. Det tok bare én uke, 11.oktober døde 50 nye flyktninger på en båtferd over Middelhavet. For å sitere Guisi Nicolini, ordfører på Lampedusa:
– These bodies are speaking, we need to stop this.