admin This content has been archived. It may no longer be relevant
The Hunger Games, eller Dødslekene, er første bok i en trilogi med samme navn, og handler om Katniss Everdeen, en ung dame som lever i en uidentifisert fremtid i Nord-Amerika, i en nasjon kalt Panem. Den består av tolv distrikter og en hovedstad, Capitol. I et tidligere opprør mot Capitol ble det trettende distriktet ødelagt, og i de 74 årene siden har det vært år blitt avholdt et realityshow kalt Dødslekene som straff mot opprørere og for å holde resten av folket i sjakk. I lekene, som sendes live på TV, blir en jente og en gutt mellom tolv og atten år fra hvert distrikt utvalgt gjennom lotteri til å delta i noe som kun kan beskrives som Thunderdome på steroider; 24 unge trer inn i en arena, men kun én kommer ut igjen.
Liv, lemmer og TV
Den første boken følger den sekstenårige Katniss’ reise fra et hardt liv i Distrikt 12, til Capitol hvor lekene er underholdning over alt annet, og forberedelsene ikke bare inkluderer kamp- og overlevelsestrening, men også parader, intervjuer på live TV, og fantastiske kostymer. Spillet før lekene begynner er med på å bestemme om man får sponsorer eller ikke, og uten sponsorer kan ens sjanser til å overleve synke dramatisk! Spesielt med Katniss er at hun melder seg frivillig til å delta etter at hennes elleve år gamle søster, Primrose, blir trukket ut i lotteriet. Sammen med Distrikt 12 sin andre utvalgte, Peeta, blir hun fraktet til Capitol for å forberede seg, trene, og så entre arenaen og kjempe for livet på direkte-TV.
Uten å gå for mye inn på hva som skjer i bok to og tre i serien, så må det sies at dette er en av de beste kvinnelige heltene innenfor sjangeren som er kommet ut i de siste årene. Allerede i begynnelsen av første boken ser man tegnene på at hun er en jente utenom det vanlige. Hun risikerer strenge straffer med å jakte utenfor distriktets inngjerding for å sørge for at familien har nok mat. Men hennes heltestatus kommer virkelig til syne da hennes søster trekkes ut til å være med på Dødslekene. I de 73 årene tidligere lekene har vært avholdt har Distrikt 12 kun hatt én vinner, så alle vet at det å delta er så godt som en dødsdom. Men dette stopper ikke Katniss i å melde seg frivillig for å redde søsterens liv. Når hun sier farvel til familie og venner, så vet hun innerst inne at det er ingen tvil om at hun ikke kommer tilbake.
Barmhjertlig og beinhard
Det er akkurat denne ofringen som gjør grunnmuren til hennes heltestatus. Etterhvert som historien utspiller seg viser hun en uvillighet til å helt spille spillet som ligger rundt lekene, og inne på arenaen blir hun ikke øyeblikkelig forvandlet til en blodtørstig drapsmaskin, selv om instinktet til å overleve er sterkt. Samtidig som hun ønsker sterkt å vende tilbake til familien med livet i behold, klarer hun ikke helt å drepe uten grunn. Underveis blir hun venner med, og beskytter, en annen deltaker, unge Rue. Den lille tolvåringen fra Distrikt 11 minner henne mye om sin egen lillesøster, og hun tar henne under sin vinge i arenaen, med håp om at sammen kan de overleve, ihvertfall en liten stund til.
I motsetning til andre kvinnelige hovedpersoner i fantasy eller urban fantasy de siste ti årene, er hun ikke ofte hjelpeløs på en slik måte at bare hennes utkårede “one true love” kan redde henne. Der hvor for eksempel Bella fra Twilight-serien som oftest må reddes enten av kjæresten Edward, eller vennen Jakob (som ønsker han var hennes kjæreste), er Katniss en jente som gjerne ordner opp selv. Og er det ikke det man ønsker i en god heltinne, en som ikke er avhengig av at andre ordner opp for henne, men som fikser det selv!
Bøkenes brutalitet ble noe tonet ned i filmversjonen, som har Jennifer Lawrence kjent fra blant annet Silver Linings Playbook og X-Men: First Class i hovedrollen, men den fikk allikevel frem Katniss’ kjærlighet og hennes offer for sin søster, sorg over tanken på å miste de hun har nær, og hennes kamp for å overleve et spill som ikke akkurat er rettferdig. Filmen basert på den første boken er bra, oppfølgeren basert på den andre boken kommer ut nå i år, men ingenting slår følelsen av å lese bøkene for første gang!
Toppbilde: Cicilie Husebø Nilsen