skumma This content has been archived. It may no longer be relevant
Hun er 13 år og danser som ballerina i en musikkvideo. I en garderobe plassert flere år tilbake kysser hun og blir kysset, ikke med en gutt, men med en mann som er over 20 år eldre enn henne.
Slik starter Eline Lund Fjæren sin debutbok som går under det direkte og for mange provoserende navnet “Ung jente, voksen mann”.
Boken skildrer en mann i 30-årene og en tenåringsjente som gjennom fem år har et gjensidig kjærlighetsforhold, skjult for samfunnets åpenbare konvensjoner. Klart det er problematisk når en voksen mann forelsker seg i en altfor ung pike. To vidt forskjellige liv med et utgangspunkt i en vanskelig romanse som blir hemmeligholdt bak leilighetens fire vegger.
Hør omtalen her: [audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/10/SKUMMA-KULTUR-UNG-JENTE-VOKSEN-MANN-MRL.mp3]
Skildrer forholdet fra begges synspunkt
Forfatteren velger å fortelle historien i retrospektiv, og leseren blir gjennom hele boken ført frem og tilbake mellom mannens og jentas ståsted. Dette er et godt grep fra Fjæren, og på denne måten viser hun frem begges tanker om forholdet, men også om helt vanlige livshendelser. Disse tankene og øyeblikkene forsterker hvor synlig en stor alderforskjell kan være, hvor stor rolle modenhet vil spille, men viser også på en galant måte det fine og det helt nære.
Som tiden går blir åpenbare forskjeller forsterket, hvordan forholdet får dem begge til å vokse og synke. Fra å gråte den første natten deres sammen, vokser jenta etterhvert seg sterkere og blir mer selvsikker på hva hun gjør, mens mannen, som i starten har et lite overtak, begynner å få mareritt og opplever en sterk redsel for det å miste det han elsker.
____
“Det er noe som lever i magen, den grenseløse naiviteten de som kjenner meg og de som aldri har kjent meg har forsøkt å påføre meg gang på gang, naivitet er vel også en slags diagnose, men jeg er ikke en av dem. Jeg har hele tiden visst hva det handlet om. Hva han var ute etter, og kanskje aller mest hva jeg var ute etter selv. Men jeg visste ikke hvordan det ville bli.”
¯¯¯¯
Når både mannen og jenta er offer
Innenfor litteraturens verden har det vært skrevet mye om selvbiografisk litteratur gjennom de siste årene, om det å utlevere seg selv og sine omgivelser. I mange intervjuer med Eline blir det samme spørsmålet stilt. Er det virkelig din egen historie du formidler? Merk dette. Forfatterens alder på kun 19 år. Likevel fører hun pennen med sylskarp presisjon når hun skildrer nærheten og de følelsesmessige utfordringene de to personene i forholdet står ovenfor.
19. september ble Norge vitne til en vanskelig sak som omhandlet et seksuelt forhold mellom en eldre mann og en ung pike. La meg gjøre det klart. I den saken var og er jenta et offer. Her stopper likheten, for i boken blir nemlig offerrollen tildelt begge to. Kvinnen er bevist på sin egen seksualitet (resten får samfunnet selv bedømme). Det går i mine øyne fra å være en roman om ekstreme aldersforskjeller, til mer en historie om to forelskede mennesker med et vanskelig utgangspunkt, plassert i et avhengighetsforhold til hverandre, der begge vokser forskjellig vei.
____
“Er du en ung jente som er forelsket i en eldre mann, er du et offer, men jeg klarer ikke se forskjellen på disse to tilstandene, på å være et offer og være forelsket, mener jeg. Begge deler er å bli fratatt friheten, å høre til andre enn seg selv.”
¯¯¯¯
Imponerende debut om problematisk kjærlighet
Som Tomas Espedal fyller Eline Lund Fjæren sine omgivelser og objekt med følelser og ømhet. I et intervju med Morgenbladet forteller Espedal at han heller vil kalle sin litteratur eksistensialistisk fremfor selvbiografisk. Fjæren nevner det i boken, det hun kaller Heisenbergsusikkerhetsprinsippet, hva skjer om møbler blir fylt med følelser, hvis subjektet ved en observasjon kan påvirke objektet? Med et dagligdags Bergen som bakgrunnsteppe, viser Fjæren i en imponerende debut om hvor vanskelig en slik grensesprengende kjærlighet kan være, i et samfunn som helst bør dømme.
____
“De vet ikke hva jeg har gjort, de vet ikke hva jeg lever av, hva jeg lever i, hva eller kanskje hvem jeg lever med, det forblir mellom linjene skrevet på postkortet fra denne byen, denne byen som er min, ingen livshistorie skal skrives her, ingen barn skal vekkes i denne byen. Her skal vi leve i hjertebank, melllom hvert syvende fjell som bringer lyden videre ( som et postkort).”
¯¯¯¯
Boken er i disse dager ute på Oktober Forlag.
(Utdragene fra boken er publisert med tillatelse fra forlaget)
Hovedfoto: Finn Ståle Felberg
