Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Tegneserier fra barndommen er noe som står oss alle kjært og nært. Selv var jeg av typen som stod opp kl. 7 i helgene for å få med meg de sjeldne seriene som TV2 bare viste på lørdager, og dagen vi fikk Fox Kids i 1998 var kanskje den lykkeligste dagen i mitt liv. Bli med meg ned mimrestien mens jeg kårer mine topp 3 barndomsfavoritter.
Nummer 3:
Barne-TVs “Twin Peaks”, altså den finsk-japanske serien “I Mummidalen”, ble vist i 1992 for første gang på norske skjermer. Da var jeg 5 år gammel, og du verden som jeg digga det. Animasjonen var mind-blowing og hver episode var spennende og uforutsigbar. Serien hadde fantastiske norske stemmer og karakterene i serien var sammensatt og originale. Man hadde alt fra den tøffe Lille My, mystiske Snusmumrikken, søte Snorkfrøken og det slemme mobbeofferet Stinky. Jeg spurte for en tid tilbake hva Aksel Hennie syns om å ha vært med å dubbe Mummitrollet, og det ser ut som han bærer det med stolthet.
«I Mummidalen» hadde også en mørk underliggende tone som gjorde at det var til tider litt skummelt å se på, men det gjorde bare opplevelsen enda bedre. Jeg gledet meg hver kveld til å dra på eventyr med Mummi, Sniff og alle vennene. Når barne-tv var ferdig kunne jeg legge meg til sengs og drømme meg vekk til en verden der jeg også kunne fly rundt på magiske skyer.
Nummer 2:
Da Pokèmon kom ut ble det raskt et verdensfenomen, og lille Norge var intet unntak. Jeg gikk i 7. klasse når det tok skikkelig av, og var en av de som ble helt hekta. Ikke bare på tv-serien, men kortene og Game Boy-spillet også. Denne trekløveren hadde en utrolig bra synergi som ga deg en ekstra tilhørlighet til det som skjedde i tv-serien. Sesong 1 hadde morsomme små snutter der du skulle gjette hvilken pokémon de viste siluetten av. Her var det mye bragging-rights å hente i min vennegjeng om man klarte å gjette den pokémonen ingen andre visste hvem var.
Jeg elsket Pokèmon. Jeg ønsket meg en verden der pokémon fantes på ekte. Jeg ville bli en pokèmester og leve livet som Ash Ketchum. Gjorde ikke du?
Nummer 1:
Jeg kunne sikkert lagd en hel «top 10 liste» med godsaker som Disney har skapt opp igjennom årene, men velger heller å dedikere førsteplassen til Disney som helhet.
Jeg elsket Aladdin, Løvenes Konge og Toy Story. Listen er uendelig med godbiter. Disse gamle Disney-filmene hadde en humor og sjarm som var perfekt for både store og små. Filmene skapte magi med musikken og sangene sine. Vil du føle på nostalgi er det bare å sette på en sang fra en disneyfilm, sånn som denne:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=QmbAcU15HnI&w=640&h=480]
Jeg vil spesielt trekke fram de gode gamle seriene som Disney lagde sent 80 – tidlig 90-tall. Min absolutte favoritter var Ducktales, Redningspatruljen(snipp og snapp) og Bombibjørnene. Disse seriene var actioneventyr for kidsa. Jeg merker jeg fortsatt blir en smule gira når jeg hører vingnettene til disse seriene den dag i dag. Kos deg:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=JqPYXVkYz0g&w=640&h=480]
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=jxzImwZPplk&w=640&h=480]
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=8TjIZKkesRU&w=640&h=480]
Hva var dine favoritter som barn? Del dine meninger og minner i kommentarfeltet under.
Hør Kinosyndromet hver torsdag 11-12 på Studentradioen i Bergen.