admin This content has been archived. It may no longer be relevant
KUVVET ATAKAN
– Hva er det viktigste tiltaket du vil gjøre for å bedre studentenes læringsutbytte?
– Vi vil satse videre på studentaktiv forskning, noe UiB-studentene selv har introdusert. Det er noen gode eksempler på studentaktiv forskning blant annet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det har fått nasjonal oppmerksomhet, og ble tatt med i forskningsmeldingen. Det finnes knapt noen bedre måte å lære på. Men det er viktig at vi bruker en streng definisjon av begrepet studentaktiv forskning. Det skal være forskning av kvalitet.
– Krever ikke studentaktiv forskning økte midler?
– Det krever først og fremst velvilje fra emneansvarlig og forskergruppene. De må samarbeide og ta studentene på alvor.
– Mange småfag, særlig på HF, sliter med kutt i stillinger. Hvordan vil du sikre småfagene?
– Vår styrke er vår bredde, og vi vil beholde breddeuniversitetet. Her skiller vi oss tydelig fra team Olsen, som vil satse på klima. Samfunnet har behov for de små fagene også, og vi vil utnytte det handlingsrommet vi har for å sikre dem.
– Fakultetene får penger basert på antall studenter.Er ikke det et problem for småfagene?
– I ytterste konsekvens kunne systemet ført til at vi måtte lagt ned fag. Vi har flere ganger kritisert Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell, som er basert på studiepoengproduksjon og gjennomføring av grader. Vi mener systemet legger opp til kvantitet, ikke kvalitet i undervisningen. Dette er noe jeg som rektor også vil være klar på, og si til Kunnskapsdepartementet ved enhver anledning.
– Er du positiv til en økning i studenttallet ved UiB?
– Norge, som er et lite samfunn, er helt avhengig av å utdanne folk med høy kompetanse for å klare seg internasjonalt. Så lenge det er full finansiering fra Kunnskapsdepartementet, er vi positive til flere studenter. Med dagens system blir hver student finansiert 60 prosent, og de resterende 40 prosent får vi når studenten produserer studiepoeng. Dette er en modell vi er kritiske til.
– Kvalitetsreformen fyller ti år. Har reformen gjort UiB til et samlebåndsuniversitet?
– Jeg har lenge vært kritisk til kvalitetsreformen, og har også jobbet med dette som viserektor. Vi utarbeidet et notat der vi klargjør hva vi selv mener med kvalitet. Jeg satte også i gang arbeidet med rapporten Kompetanse 2020, der vi spør oss hvilken kompetanse kandidatene våre skal ha. Det viser seg at arbeidsgivere setter stor pris på komplette mennesker med både faglig kunnskap og personlige egenskaper. De legger vekt på de akademiske verdiene vi som et forskningsuniversitet er opptatt av, som selvstendighet og kritisk refleksjon. Det er vanskeligere å utdanne slike kandidater nå som vi har fått redusert tid på studieprogrammene. Vi har ikke ett minutt å miste.
DAG RUNE OLSEN
– Hvordan skal man skaffe midler til tiltak som studentaktiv forskning og mentorordning?
– Vi er opptatte av å utvide det økonomiske handlingsrommet til universitetet, først og fremst innen forskning, men åpenbart så trengs det kvalitetshevende tiltak innen utdanning. Kunnskapsministeren må derfor øke finansieringen. Regjeringen har bundet seg til å legge mer penger på bordet, men vi vet ikke nøyaktig hva de går til. Vi kan også jobbe anderledes uten at det nødvendigvis koster mer. For eksempel kan man se for seg at foreleser legger ut 20 minutters podkaster, og så ha gruppesamtaler med studentene etterpå. Det kan gi bedre utbytte enn en vanlig forelesning.
– Mange små fag, særlig på HF, sliter med kutt. Hvordan vil du sikre de små fagene?
– Det jobbes med å ferdigstille en egen HF-strategi som legger opp til å sikre småfagene. Vi ser også for oss en større arbeidsdeling mellom de store universitetene for å ivareta småfagene.
– Men vil dere tilføre småfagene flere midler?
–Før vi snakker om å tilføre fagene mer midler, må vi avvente at fagmiljøene selv legger opp sin strategi. Vi ønsker å arbeide tett med fakultetsledelsen for å sikre at deres strategi for humanistiske fag, og da småfagene spesielt, gjennomføres.
– Fakultetene får penger basert på antall studenter. Er ikke det et problem for småfagene?
– Konseptet fungerer bare dårlig hvis man tror at man kan tjene penger ved å ta opp masse nye studenter. Nå er det nok flere studenter på UiB enn grunnfinansieringen har lagt opp til.
– Du vil innføre klima som satsingsområde ved UiB. Hvordan skal man unngå at flere kjerneområder går utover UiB som breddeuniversitet?
– UiB har blitt veldig gode på klimaforskning, og blant annet bidratt til FNs klimapanel. Samtidig har vi forskere både på Det samfunnsvitenskapelige- og Det humanistiske fakultet, som forsker på andre sider ved klimautfordringen. Det er med andre ord gode muligheter for tverrfaglig forskning. Breddeuniversitetet er en forutsetning for klimasatsningen.
– Er du positiv til å øke antall studenter ved UiB?
– Samfunnet har et legitimt behov for å gi flere høyere utdanning, men vi vil ikke utdanne flere studenter uten forsvarlige økonomiske rammer. De siste årene har vi hatt en økning av studenttallet utover det grunnbevilgningene legger opp til. Det er også et problem at Kunnskapsdepartementet plasserer studenter på visse fag, mens vi er ute av loopen. Det er en uholdbar detaljstyring.
– Kvalitetsreformen fyller ti år. Har UiB blitt et samlebåndsuniversitet?
– Noen nødvendige grep ble tatt i kvalitetsreformen. Før ble for eksempel hovedfagsstudenter grovt utnyttet som arbeidskraft, og det har reformen fått en slutt på. Nå er man havnet litt i den andre grøften, og det er blitt vel mye struktur. Vi må opprette en slags balanse.
Foto: Jarle Hovda Moe
Saksa fra Studvest er en aktuell sak, saksa fra vår søsterorganisasjon. Studvest er en avis av og for studenter i Bergen, som kommer ut hver onsdag. Besøk dem her.
Hør rektorkandidatene i debatt hos Nyhetsuka her