Plutopop This content has been archived. It may no longer be relevant
Dette er slettes ikke noe nytt fenomen, og faktisk noe som filmskapere skjønte tidlig. Stumfilmen var aldri stum. I alle de tiårene hvor teknologien ennå ikke kunne bringe dialogen ut til publikum, fantes likevel musikken. I form av en enslig pianist eller storslagne orkester på kinoteateret, ble filmhandlingen tolket direkte for publikum og gav dem en helaftens opplevelse.
Musikken forteller sin egen historie. Sammen med bilder kan den få ny mening og forsterke stemninger og følelser. Det er vanskelig å forestille seg filmer blottet for musikk, for enten vi er det bevisst eller ei, spiller den en enorm rolle. Musikken markerer overganger, skaper sammenheng og gir hele filmen en struktur, en helhet. Dessuten kan den plassere filmhandlingen i både tid og rom. Til og med før du ser bildet, vil den stereotypiske westernmusikken forsikre deg om at er nettopp det du har i vente – en western.
Internasjonalt samfunn
Kulturelle innslag i musikken brukes for å opplyse oss om hvor vi er og forsterke handlingens autentisitet. Det Oscar-vinnende soundtracket til Slumdog Millionaire er et godt eksempel, som levner liten tvil om at vi er i India.
Det fine med musikken er at til tross for alle dens variasjoner er den også internasjonal. Den er menneskelig og taler et språk som alle forstår. Muligens tolkes den ulikt, men den berører oss alle.
Filmmusikkmiljøet har også alltid vært internasjonalt. I Hollywood var det tidlig et mylder av nasjonaliteter, særlig mange fra Italia, Russland og Tyskland. En av dagens største komponister innen filmmusikk er sannelig også tysk: Hans Zimmer. Mannen er et musikalsk geni, som blant annet har lokket frem tårer i Gladiatoren og måpende beundring i Inception.
“All I am is an extencion of the light that’s on the screen” – Komponist Hans Zimmer
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=LM1QtzUW0WA]
Ikke minst er dette mannen som har skapt det mest episke Disney-soundtracket gjennom tidene og forandret livet til mange storøyde barn (og voksne).
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=NdBV7LTd07g]
90-tallet: Disneys tiår
Alt var jo, som kjent, bedre før, men det er ikke bare vi som har vokst opp på 90-tallet som maser om at vi hadde de beste Disney-filmene. Oscar-akademiet var også enig, i hvert fall når det gjaldt musikken, og halvparten av 90-tallet (altså hele 5 år) ble ulike Disney-filmer tildelt Oscar for beste score eller sang (eller begge): Skjønnheten og Udyret (1991), Aladdin (1992), Løvenes Konge (1994), Pocahontas (1995) og Tarzan (1999). (Om vi tøyer grensene litt, er det jo også verdt å nevne vinneren i 1989: Den Lille Havfruen)
Musikken kan på et øyeblikk ta deg tilbake og vekke til live alle slags minner. Hvem kan vel la være å synge med Anita Skorgan på den fantastiske “Farger i en vind”? Man blir aldri for gammel for Disney! Og om du skulle føle deg litt for barnslig, så hjelper det jo å tenke på at dette faktisk er Oscar-belønnet musikk.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=LCZ85SSUA1k]
Så sitter du der, trollbundet og ekstatisk. Du vet ikke helt hva som skjedde. Var det et genialt sitat? Øynene til Ryan Gosling? Svimlende kameraeffekter, eller de episke tonene som fulgte det hele?
Det var den kraftfulle kombinasjonen. Og om alt klaffer, er det magi.
Hør vår stemningsfulle, musikalske Oscar-sending og sjekk ut Plutopop:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/02/Plutopop-Oscar-sending-28.02.13.mp3]
Spilleliste:
Andy Williams – Moon River
John Williams – Star Wars Theme
Hans Zimmer – This Land (Lion King)
Judy Kuhn – Colours of the Wind (Pocahontas)
Bob Dylan – Things Have Changed
Glen Hansard & Marketa Irglova – Falling Slowly
A R Rahman – Jai Ho (Slumdog Millionaire)
David Bowie – The Stars (Are Out Tonight)
Hans Zimmer – Time (Inception)
