Studentfredag This content has been archived. It may no longer be relevant
Fredag gjestet vokalist Kristian Stockhaus Studentmorgen for å snakke om Ungdomskulens nye album, “Secrecy”, i tillegg til sitt eget soloprosjekt Stockhaus. Der prosjektet Stockhaus er hans lekegrind, er Ungdomskulen mer som en organisme, i følge Stockhaus.
– Det finnes ingen frontmann i Ungdomskulen, vi er som de tre vise menn, eller som Power Rangers! Alle har individuelle skills og kan gjøre ulike stunts, men når vi kobler oss sammen blir vi til en stor maskin.
Rocken er blitt kjedeligere enn RnB
I snart ti år har Ungdomskulen levert dansbar «progpoprock» med en kreativ kompromissløshet som har skapt uttrykket, men som også bidratt til Ungdomskulens outsiderrolle. “Secrecy” er bandets tredje studioalbum, og heldigvis kjører de fremdeles sin egen greie.
Hvordan vil du si at denne plata skiller seg fra de to første?
– Dette albumet viderefører noe av det vi forsøkte med EPen “Gimme Ten”, den er ikke like avhengig av å kunne spilles live og er mer alternativ enn de to første. Vi har også lagt inn litt koder her og der med referanser til andre ting, ikke nødvendigvis bare til annen musikk.
Hvordan vil du beskrive det lyriske universet til Ungdomskulen?
– Det lyriske universet til Ungdomskulen er mer basert på kommunikasjonen i en guttegjeng, man kan se for seg de guttene som sitter bakerst i bussen. Jeg skriver om det jeg kjenner til og er opptatt av, og kunne ikke påtatt meg en Marylin Manson rolle og referert til negative ting. Jeg prøver å holde det positivt, selv om det kan handle om «voksne temaer». Det er også litt deilig at det lyriske ikke har vært hovedfokus for lytterne, da kan man komme unna med en del ting. Det er egentlig utrolig hva man ikke har blitt konfrontert med opp igjennom.
Basert på sceneopptredener med Ungdomskulen, har jeg inntrykk av at bruk av humor som virkemiddel er en viktig del av Ungdomskulens uttrykk?
– Ja, det stemmer. Rocken, som var ment å være opprørsk er blitt så streit og humørløs. Det finnes så mange regler. Rocken har på mange måter blitt mer konservativ enn RnB. Det er faktisk friskere å høre på RnB for tiden.
Blekksprut med to armer
I tillegg til Ungdomskulen, har også Stockhaus viet mye av sin tid til soloprosjektet Stockhaus. Tredje soloutgivelse kom i vår med albumet «Colors».
Med Stockhaus er lydbildet mindre rocka og mer elektronisk, er dette noe du har jobbet med kontinuerlig samtidig med Ungdomskulen eller er dette et nytt prosjekt?
– Jeg føler meg som en blekksprut med bare to armer, jeg skulle gjerne hatt åtte armer og hatt åtte ulike prosjekter samtidig. Jeg har alltid jobbet med Stockhaus, og da har jeg kunnet leke meg med musikk og kun forholde meg til mitt eget uttrykk. Det blir noe annet når jeg kun bruker mine egne skills og kan jobbe med det når jeg vil.
Finnes det en trade-off i den kreative prosessen når man jobber med musikk alene på soverommet kontra å jobbe i et band og dra nytte av synergien som oppstår når flere bidrar kreativt?
– Først og fremst vil jeg avkrefte fantasien om at hvis man lager musikk alene, og ikke er Morten Abel, så sitter man på soverommet. Det er så mye annet som skal skje på soverommet. Jeg går i studio hver dag kl. 10- 14, som Nick Cave.
Eller som Henrik Ibsen?
– Ja sikkert, godt selskap. Sikkert som Surferosa også, hehe.
Mariann Thommasen gikk på jobb kl. 09.00 på morran!
– Med sminke på og tights, hehe.
Ungdomskulen er ute med plata «Secrecy», og Stockhaus med «Colors». Neste helg, 17 november, kan du se Ungdomskulen live på kvareteret se frem til herlig fet «danseprogpoprock» og bersuende dancemoves fra scenen.
Hør hele intervjuet nedenfor:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2012/11/Intervju-Stockhaus.mp3]
