admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Verden er en utrygg plass å være. Vi får det bekreftet dag etter dag. Aviser med overskrifter om de siste forferdelighetene er å finne i butikkhyllene hver dag. Det er dagligdags å få porsjonert skrekkhistorier fra andre land. Men nå, kanskje i større grad enn de forrige tiårene, er skrekkhistorienes opphav kommet nærmere.
Skolemassakre, familiedrap, og spesielt relevant for oss nordmenn, 22. juli. Slike hendelser er ikke lenger isolerte hendelser vi kan ta avstand fra. De forekommer i nærmiljøene våre.
We Need to Talk About Kevin tar oss nært inn på de personene som står nærmest gjerningspersonen, nemlig foreldrene. Filmen følger Eva Khatchadourian i det hun prøver å leve livet sitt etter hennes sønn Kevin er blitt fengslet for et skrekkelig lovbrudd. Evas hverdag er vanskelig der hun blir uglesett og stigmatisert av sine naboer og bekjente. Alle misliker henne. Til stadighet minnes hun sin sønns oppdragelse, og hun prøver å finne ut hvorfor Kevin gjorde som han gjorde.
(Foto: SF Norge)
Å snakke om We Need to Talk About Kevin kan være vanskelig fordi filmen er så tøff. Den er ikke et kursorisk innblikk i Evas liv. Filmen har ikke som ambisjon å bare vise hvor forferdelig mennesker til tider kan være. Lynne Ramsey (Ratcatcher, Morvern Callar) som sto for både manuset og regien, vil i stedet utforske hendelsene som formet Kevin. Med dette får vi se noen av de mest fascinerende historiene om barneoppdragelse som noen gang er festet til film.
Filmen tar et nøytralt blikk på Kevins oppdragelse og vi ser at både Kevin og Eva er bidragsytere til det som til slutt skal forme Kevin. Fra Kevin er født, har han vært etproblembarn som gråter uten stans og sier sin mor tvert imot. Eva gjør så godt hun kan med å oppdra sin sønn, og det uten stor innblanding fra faren.
Når forholdet mellom mor og sønn surner og bitterhet blir den dominerende karakteristikken av deres forhold forstår vi godt hvorfor.
Kevin var fra starten av vanskelig å ha med å gjøre, og hans utvikling blir ikke gjort bedre av at Eva forteller han hvor mye lykkeligere hun var før hans fødsel.
(Foto: SF Norge)
Som du skjønner er det ingen gledelig historie, langt derfra. Selv om man etter hvert til dels klandrer Eva for sin sønns handlinger, forstår vi og sympatiserer med henne.
Vi føler med henne i det hun blir slått på åpen gate uten provokasjon. Det er såsårt å se henne lide seg gjennom livet, for hun er selv et offer.
Pirker man nok i overflaten klarer man å finne svakheter med We Need to Talk About Kevin, men når man ser filmen tenker man aldri over noen av svakhetene ved historien. Lynne Ramsey har med mesterlige grep klart å kombinere forskjellige sjangre for å skape akkurat den følelsen hun vil.
I starten av filmen når vi enda ikke vet hva Kevin har gjort, er scenene mørkt lyssatt og ustødig filmet, og fornemmelsen av en underliggende grusomhet er tydelig, ikke ulikt de beste skrekkfilmene. Seinere føler vi virkelig Eva sin isolasjon på kroppen når hun må gjemme seg fra sine naboer i sitt eget hjem. Filmen er ellers preget av et mer konvensjonell drama som skildrer Evas fortvilte forsøk på å oppdra Kevin.
(Foto: SF Norge)
Det hele ender med en rekke emosjonelt opprivende sekvenser hvor vi får se hva Kevin har gjort. Vi har hele tiden fornemmet at han begikk en skolemassaker, men vi får det nå bekreftet. Nok en gang viser Ramsey at hun vet å fortelle historien på best mulig måte.
I stedet for å se forferdeligheten av det Kevin gjorde, ser vi utfallet av det. Familie og venner som er nedbrutte av sorg, og Eva som sakte men sikkert selv innser at det er Kevin som står bak det.
Sjokket er stort for Eva, ikke bare fordi hennes sønn står bak det, men også fordi hun ante ugler i mosen tidligere.
I en post Utøya-tid er det lett å se denne filmen med den hendelsen i minnet, noe som man nesten er nødt til. Vi er opptatt av å få svar på hvorfor, og hvordan. Men det mest opprivende med We Need to Talk About Kevin er at vi mest sannsynlig aldri vil få svar på det. Kevin vet ikke selv hvorfor han begikk sine handlinger. Han har etterhvert mistet synet av sine egne motivasjoner og han er fortapt i en verden han ikke lenger forstår. Han er et menneske som føler frykt.
Når vi så ser hvordan Eva omfavner sin sønn i hans største desperasjon, og hun innser hans kjærlighet for henne, men også hennes egen kjærlighet for ham, sitter jeg med en sprengende klump i halsen.
(Foto: SF Norge)
Som foreldre er man tvunget til å elske sine barn, uansett hva de har gjort. Det er en biologisk funksjon som skal sikre vår videre forplanting. Å se hvor sterkt dette båndet er til tross for alt som Kevin og Eva har gått gjennom, er sårt, men også søtt.
Vi blir sittende igjen med en fyldig film som tar sitt emne alvorlig og har viktige poeng å komme med angående forholdet mellom foreldre og barn, galskap og selvsagt barneoppdragelse. Historien er gripende og relaterende på mange plan, og den er skremmende fascinerende i sin alvorlighet. We Need to Talk About Kevin er en viktig film.
Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og deler velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju fra filmens verden på podcast eller sist vekes streaming.
