admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Ivar Edvin Kristiansen (80) fra Moss forteller i dagens Radio Eldrebølgen om da han som unggutt bygde hoppbakke. Hver vinter var skigåing, og spesielt skihopp en av de mest populære aktivitetene. Kristiansen var nemlig så heldig å ha en hoppbakke i Mosseskogen, der han vokste opp.
Utvidet med stokker og granbar
En vinterdag på femti-tallet bestemte Ivar og vennene seg for å lage en egen hoppbakke. De ville bygge et større hopp, slik at de kunne hoppe enda lenger. Konstruksjonen ble bygd opp av stokker, med granbar på toppen, slik at snøen skulle bli liggende. En hel dag ble brukt til å pusle sammen en selv-snekret hoppbakke, og det var en spent kameratgjeng som gledet seg til å kjøre utfor da de omsider ble ferdige.
Bakkerekod med ski uten bøy
Ivars kamerater prøvde ut bakken en etter en. Det gikk bra med de første som hoppet, men så var det Ivars tur. 80-åringens tidligere skipar hadde lite bøy, noe som skapte problemer da han satte utfor hoppet. Han kjørte skiene rett inn i granbaret, og gikk trill rundt i lufta flere ganger.
— Av en eller annen merkelig grunn landet jeg på beina, forteller Kristiansen. Jeg fikk fint nedslag, og når vi skulle måle, viste deg seg attpåtil at jeg hadde satt ny bakkerekord med femogtjue meter, sier skientusiasten stolt. Men bakkerekorden hadde også sin negative side:
— Jeg dro med meg alt granbaret i hoppet, så vi måtte bygge hoppbakken helt fra grunnen igjen.
En skikkelig luftetur
Til tross for saltoen i lufta, gikk det fint med både Ivar og skiene hans.
— Jeg slo meg ikke. Jeg bare fikk meg en skikkelig luftetur, sier Kristiansen.
På spørsmål om han har noen tips dagens ungdom når det gjelder skihopp, mener han at det er andre forutsetninger i dag, siden utstyret de hadde den gangen var mye dårligere enn det som finnes nå. Han har likevel et skimotto som han fortsatt lever etter:
— Det er bare å stå på og prøve.
