Et uvanlig blikk inn i Pokèmon-verdenen

Pokémon-serien er en spill-serie som er glad i side-spill, altså spill som ikke er en del av “hoved-serien”, som Red, Black, Sun osv. er. Opp igjennom årene har vi hatt spill som Hey You, Pikachu, hvor du fikk rollen som barnevakt for en Pikachu, Pokémon Ranger, hvor du ikke fanget Pokémon, men fikk hjelp av dem for å holde fred i Pokémon-verden, Pokémon Mystery Dungeun, hvor du selv blir transformert om til en Pokémon. Og Pokémon Snap, hvor du jobber som Pokémon-fotograf. Likevel klarer Detective Pikachu til Nintendo 3DS, seriens nyeste sidespill, å være enda rarere enn resten, men betyr det at spillet er bra, eller er det bare sært…?

Pappa…?

I Detective Pikachu trer vi inn i rollen som Tim, en ung gutt, som i likhet med skummelt mange andre unge gutter i Pokémon-universet, ikke har faren tilgjengelig for øyeblikket. I motsetning til normen, tar Tim faktisk grep for å finne faren sin. Tim er nemlig ute og leter etter sin far, noe som bringer han bort fra hjembyen sin og til storbyen Ryme City. Der støter han på noe så rart som en snakkende Pikachu, og når jeg sier snakkende, så er det en mørk og sliten mannsstemme som kommer ut av den lille elektriske musen, og det er først veldig uvant, men man blir overraskende fort vant til denne sære detaljen. Tim og Pikachu blir venner, først fordi det kun er Tim som forstår Pikachu, men senere også av personlige grunner. Tim blir raskt kastet inn mysteriet hvor Pokémon har stjålet et smykke fra en liten jente. Tim, sammen med Pikachu, som visstnok er detektiv, løser saken, og begynner da på spillets større mysterium: hva har skjedd med Tims far?

“Pikachu, bruk “pek-og-klikk”!”

Selv om dette spillet har et ganske merkelig premiss, er måten man spiller spillet på, veldig kjent. Dette er rett og slett et pek-og-klikk-spill! Mer spesifikt minner dette spillet meg veldig om Pheonix Wright-serien, hvor man snakker med vitner, samler bevis, og finner ut hva som har skjedd! Den største forskjellen er at du i dette spillet har med deg Pikachu, som snakker med deg, veileder deg, og også utspør Pokémon på samme måte som Tim snakker med menneskene om hva som har skjedd. Dette blir noen ganger litt mye “hånd-holding”, men det reddes av det faktum at det er veldig sjarmerende, fordi det ikke er tekst, men voice-actede segmenter hvor Pikachu ser på “deg”, altså rett i kamera, og snakker til deg. En viktig detalj som koster litt ekstra å produsere, men som forsterker opplevelsen i andre enden.

Denne tanken om at produksjonen går litt ekstra for å forbedre spill-opplevelsen, er noe som går igjen flere steder i spillet. Alle karakterene har voice-acting, noe selv konsoll-spillene i Pokémon serien har unngått mesteparten av tiden, karakter-modellene er detaljrike, og godt animerte, alle Pokémonene har faktiske stemmer, og ikke de kvelte kalkulator-lydene som de har i RPG-spillene, og musikken er veldig film-aktig. Alt dette løfter spillet veldig godt, og jobber hardt for å dekke dette spillets største problem, fra mitt ståsted: det er kjedelig, i hvertfall for en som meg.

En “vanlig” dag i Pokémon-verden!

Detective Pikachu er et 3DS-spill med mye sjarm, en kul, men enkel historie, og mysterier som er relativt enkle å løse. Det betyr ikke at det ikke skjer interresante ting i spillet, men alt er veldig rett frem, og så lenge du gjør alt Pikachu ber deg om, er spillet som oftest lekende lett. Det spillet likevel klarer veldig bra, er å gi ett blikk inn i et “vanlig liv” i Pokémon-verden. De fleste Pokémon-spillene gjør deg til en spesiell type person, som trener, ranger, eller som Pokémon selv, men i dette spillet er du Tim, en vanlig gutt, og det kan være gøy å oppleve. Dette, sammen med produksjonsverdier på topp, gjør at spillet ikke “bare” er enkelt og kjedelig, men noe fascinerende… hvis du er fan av Pokémon fra før av, da.

Merkelig…

Det skal nevnes at dette spillet hadde en merkelig utgivelse. Spillet ble først lansert som en episodisk serie, slik som f.eks. TellTale-spillene, dog uten lanseringsdato utenfor Japan. Første episode kom ut i Japan i 2016, men så ble alt stille. Pokémon-fans gjettet at resten av episodene kom til å dukke opp i Japan etter hvert, men at et så sært spill ALDRI kom til vesten. Så ble episoden fjernet fra digitale butikker i Januar 2018 og den komplette versjonen, med påfølgende Amiibo-figur ble annonsert, da også for vesten. Pokémon-fansen og resten av spill-verden, var mest forvirret over denne merkelige idéen, men spillet kom nå ut til slutt.

Det skal også nevnes som en litt forvirrende sidekommentar at det nå produseres en film basert på dette spillet, og nei, jeg snakker ikke om atter en animasjonsfilm fra Japan, men en live-action film produsert av Legendary Entertainment (selskapet bak bl.a mange av de moderne DC superhelt-filmene). Filmen skrives av Nicole Perlman, som skrev filmen Guardians Of The Galaxy med James Gunn, og regiseres av Rob Letterman, kjent fra filmene Shark Tale, Monsters vs. Aliens, Goosebumps og Captain Underpants: The First Epic Movie, og sist men ikke minst skal det nevnes at Ryan Reynolds skal være stemmen til Pikachu… Ja, jeg mener “Deadpool”-Ryan Reynolds, og nei, jeg tror det ikke helt jeg heller. Filmen produseres per nå, og vi har faktisk fått en sniktitt via de første bildene fra innspillingen, og… Det er rart. Bare rart. Ta en kikk selv:

Detective Pikachu er ikke et spill jeg ville anbefale spill-fans generelt å spille. Det kommer ut på en ut-datert konsoll (3DS) og det er veldig enkelt (for en rutinert spiller). De jeg derimot vil anbefale dette spillet for, er barn som ønsker å bli introdusert til pek-og-klikk-spill, og fans av Pokémon-verden. For dem, og jeg selv er en av Pokémon-fansene, er det mange gøye detaljer og et godt produsert spill, som ligger og venter.