This content has been archived. It may no longer be relevant
I 2014 ankom jeg Bergen med en liten Audi som var fylt opp til randen med mine ting.
Den dagen hadde min mor muligheten til å hjelpe meg å flytte, slik at det ikke var så altfor mye å tenke på. De fleste får jo hjelp fra foreldre når de skal flytte ut for første gang. De forteller deg hvordan du skal pakke, hjelper deg med å bestemme hva du skal ha med deg, og ikke minst hjelper deg med å frakte alle dine eiendeler til ditt nye bosted.
Flytte, KJAPT
Jeg ble boende der en god stund, før jeg nå nylig befant meg i en situasjon der jeg igjen måtte flytte, og det skulle skje raskt. Ikke hadde jeg tilgang til bil, og ingen av foreldrene mine hadde mulighet til å hjelpe til.
Jeg begynte å bli desperat, og jeg kunne ikke finne en løsning på denne situasjonen. Jeg fikk tips om et flyttebyrå for studenter som holdt til i Bergen. Endelig så det ut til at jeg kunne senke skuldrene litt og få denne flyttingen overstått. Da jeg fikk svar på mailen jeg hadde sendt til dem tidligere, ble jeg rett og slett sjokkert: De kunne ikke hjelpe meg fordi de flyttet ikke innenfor Bergen.
“Dersom dette gjelder innad i Bergen så kan vi dessverre ikke hjelpe til. Vi kan kun frakte mellom byer fra terminal i Bergen.”
Beklager så mye, “StudBud”, at jeg ikke kan benytte meg av deres tjeneste fordi jeg ikke vil flytte fra Bergen.
Hør hele kommentaren her:
Ingen hjelp
Jakten fortsatte. Var det noen som kunne hjelpe meg for en billig penge? Det bar innom ulike bedrifter som tilbydde flyttehjelp, men de krevde nærmest at det var et helt hus som skulle flyttes. Beklager så mye for at jeg ikke eier noe mer enn en haug med klær og noen plater. Hadde jeg virkelig hatt råd til å få kjøpt meg de dyreste “Kähler” vasene og de fineste stolene, så hadde jeg gjort det. Men kom igjen – jeg er student, hva søren forventer du?
Jeg fikk en ny ide: Jeg kunne jo bare leie en bil. I og med at jeg faktisk ikke eide så altfor mye, så skulle en liten personbil holde lenge – men å leie en bil var lettere sagt enn gjort. Problemet jeg støtte på da var at jeg faktisk var for ung til de fleste leiebilbedriftene, og derfor måtte ut med mye mer penger enn de som var 23 eller eldre. Altså, jeg forstår det går på forsikringen og slikt, men kom igjen! Vær litt behjelpelig da!
Kollektiv flyttetransport?
Nå var verken leiebil eller flyttefirma aktuelt, så jeg begynte å planlegge hvordan dette skulle bli gjort ved hjelp av kollektivtransport. Jeg begynte å planlegge hvilken tid på døgnet som var best å gjøre det på, og hvor mange turer jeg trengte for å fullføre flyttingen. Jeg betaler tross alt 2000 kroner for å ta kollektivtransport i et halvt år, så da kan jeg vel også bruke dem som flyttebyrå?
Jeg begynte å grue meg til denne dagen, denne forferdelige søndagen der jeg måtte tilbringe hele dagen på både bybane og buss, omringet av søppelsekker. Men som alltid, kommer våre foreldre til unnsetning. Min far bestemte seg for å betale en leiebil for meg, som jeg skulle få på søndagen. En kjøretur med bil holdt for flyttingen, og jeg brukte ikke mer enn én time. Det var alt jeg trengte, én bil i én liten time!
Hvor er hjelpen til studentene?
Etter min erfaring så er vi så og si avhengig av at familie og bekjente må hjelpe oss med flytting. Å leie bil er dyrt, og det er for dyrt å leie et flyttebyrå. Vi er studenter, vi driter ikke penger.
Hva kan man gjøre når man ikke har noen som kan stille opp? Satse på at det er lite folk som reiser med kollektivtransport og man da får plass til alt man eier der?
Det nærmer seg den perioden av året hvor man ser mange studenter gå gatelangs med både sofa og lamper. De er svette og hele ansiktet lyser av at de er drittlei hele flytteprosessen. Det må da finnes noen som kan hjelpe? Det må da finnes et bedre alternativ?
Siste podcaster
-
Nyhetsuka 03.05.2019.
I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.