Studenter vet ikke at de kan få mer støtte

This content has been archived. It may no longer be relevant

I skoleåret 2011/2012 ble det satt inn en ordning hos Lånekassen som sørget for at studenter med nedsatt funksjonsevne kan få mer i støtte for å lette på studiehverdagen. For mange er det nødvendig å jobbe ved siden av studiene for å få hjulene til å gå rundt, men det er ikke alltid like lett.

Hør hele reportasjen her:

Slike ordninger er ofte vanskelig å få med seg for studenter i en hektisk hverdag, men seniorrådgiver hos Lånekassen Torleif Einarsen mener studentene selv har ansvar for å finne informasjon om dette.- Det må være opp til studenten, vi har ikke mulighet til å aktivt informere borgerne om alle deres rettigheter, det har vi ikke ressursene til.Einarsen mener til tross, at det er problematisk at studentene ikke er klar over at tilbudet finnes.

– Det er alltid et problem med ordninger som ikke blir benyttet av personer som har rett på støtten.

– Dette er tilfellet for flere av Lånekassens ordninger, som for eksempel sykestipendordningen, der det kreves at studentene er aktive eller orienterer seg noe i reglene rundt Lånekassen. Så der har vi et forbedringspotensiale, mener Torleif Einarsen, seniorrådgiver hos Lånekassen.

Stor påkjenning

Målet med ordningen er å gi studenter med nedsatt funksjonsevne de samme mulighetene som alle andre studenter, slik at vedkommende ikke er avhengig av å jobbe ved siden av studiene. Dette kan bli en for stor påkjenning for mange.

– Vi vet at de trenger litt ekstra, og vi har statistikker som bygger opp den påstanden. For at funksjonshemmede skal ha samme mulighet som andre studenter, blir det satt inn et stipend for å kompensere for inntekt som de ikke kan ha. Dette skal kompensere for funksjonshemmingen, slik at de kan studere.

For å motta støtten må man søke gjennom Lånekassen med et eget søknadskjema. Her har man også mulighet for at en lege kan bekrefte tilstanden og hvordan hemningen bremser studenten.

Det kan være naturlig å tenke at studiestedene kan bidra til å informere, og det oppfordrer Einarsen til. Men han sier også at dette ikke er noe Lånekassen kan pålegge institusjonene å gjøre.

Moden for endring

Viserektor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, mener det er fullstendig opp til studenten selv å gjøre seg kjent med og skaffe informasjon om hvilke tilbud man har krav på.

– Vi går ikke ut og informerer spesifikt om Lånekassens støtteordninger, men vi har en tilnærming som går ut på at vi gjør studentene klare over at det finnes ordninger som kan gi studentene hjelp, om de skulle ha krav på det. Når de får bekreftet studieplass hos oss så får alle godkjente studenter informasjon om at de burde rapportere inn om de har spesielle behov. Om vi får den informasjonen så følger vi opp og assisterer studenten videre i søkeprosessen, sier viserektoren.

Samdal er åpen for endring i prosedyren.

– Om det blir tydelig for oss at det er et informasjonsbehov og at vi kunne bidra til å tilrettelegge, så er det et viktig signal for oss å få og da kan vi arbeide frem bedre informasjonsrutiner.

Nyttig ordning

Mirijam Bale Webhe studerer pedagogikk ved norsk lærerakademi i Bergen og fikk bekreftet gjennom videregående at hun hadde dysleksi. Nylig fikk hun vite om ordningen som gjør at hun kan få mer studiestøtte. Hun tror at ordningen kan være nyttig i hennes situasjon.

– Sånn som situasjonen er nå, så har jeg ikke så mye penger hver måned, så jeg er nødt til å jobbe ved siden av studiene. Det er ganske tungt når det nærmer seg eksamen og store innleveringer. Da blir det ganske mye, forteller Webhe.

Informasjon om ordningen ligger på Lånekassens nettsider, men det viser seg at det er vanskelig å finne fram til svarene man er ute etter.

– Jeg var inne på nettsiden til Lånekassen for å finne informasjon om ordningen, men fant det ingen plass. Jeg skulle ønske det var litt bedre tilgjengelig på nettsidene deres, sier Webhe.