admin This content has been archived. It may no longer be relevant
En varm septemberdag stilte ei sjenert jente i røde skinny jeans og emosveis opp i Studentradioens lokaler i Parkveien.
Jenta var akkurat fylt 20 år og hadde begynt på Universitet i Bergen. Hun syntes ikke selv at hun hadde funnet frem til sine talenter enda, og delvis inspirert av en tawainsk TV-serie hvor hovedkarakteren blir en radiovertinne, fylte hun ut et søknadsskjema for å bli med i Bergens eldste lokalradio.
Karina forteller her om sin opplevelse hos Studentradioen i Bergen:
Direkte til Vatikanet
Rett etter at jeg ga søknadsskjemaet til en fyr med Portal-trøye hørte jeg en annen mannsstemme hviske bak pulten: “Jeg tror jeg vet hvilket program hun passer inn i”.
Dette skremte meg, men en uke seinere ble jeg kalt inn til intervju med en litt hyperaktiv fyr med østlandsdialekt som viste seg å være programsjef for nisjeprogrammet Vatikanet. Jeg fant fort ut at han var av den nerdete sorten, slappet litt mer av og fikk på denne måten innpass i Vatikanet.
Et lite utdrag fra en morgensending med Vatikanet:
Denne usikre jenta var meg for noen år siden. Det som fulgte etter den samtalen er noe av det viktigste som har vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag.
Skyld på sofaen
Før jeg ante ordet av det ble jeg knyttet til menneskene rundt meg i radiolokalet. Jeg som var både sjenert og nerdete, ble dratt inn det som for meg føltes som et hellig broderskap, med denne hyperaktive østlendingen som leder og mentor. Jeg fikk til slutt en rekke med storebrødre, akkurat slik jeg alltid hadde ønsket meg.
Den første tida i radioen holdt jeg til med broderskapet mitt, før jeg sakte beveget meg ut av komfortsonen. Jeg begynte forsiktig å snakke med andre utenfor programmet mitt, og til slutt var jeg ikke lenger den sjenerte jenta. Jeg sluttet å stamme og jeg var ikke lenger redd for å snakke i telefonen.
Et av de mange eksempler er da jeg ringte opp en pensjonert universitetsprofessor fra USA for å snakke om demonen Lilith:
Men den største trøsten jeg fant i radioen var da det tok slutt mellom meg og ekskjæresten min. En uke senere skulle programmet mitt spille inn sending, og vi skulle derfor møtes i forkant for å planlegge. Jeg klarte å holde tårene unna til vi kom inn i det som blir kalt møterommet, men da brøt jeg ut i tårer. Programsjefen holdt rundt meg, trøstet meg og sa “Alt går bra”, mens det tredje programmedlemmet hørte på det jeg fortalte. Jeg kommer alltid til å sette pris på det øyeblikket. Uansett hvor dårlig eller hvor skeis ting går, så er Studentradio-felleskapet der for deg.
Det er stor fare for at alle de flotte menneskene du jobber med vil bli en slags familie. Om det er den trøtte personen som valser inn samtidig som deg og kikker desperat bort på kaffekannen som ikke er fylt, eller personen som tilfeldigvis ønsker deg en god morgen og dermed gjør dagen din enda lysere. Men alle de gode samtalene og vennskapene starter i de to sofaene rett innfor døren i radiolokalet. Jeg skylder på sofaen.
Kaffe er godt for sjelen og stemningen
Når man starter med frivillige verv og studier som 20-åring, merker man fort at man må lære seg å like den sorte drikken som har en tendens til å gjøre folk småavhengige. Radiomedarbeiderne samler seg som en saueflokk om morgen når den første kaffekannen fylles. Kaffe i radioen blir neste like dyrket som gullkalven hos israelittene.
Og det er nettopp disse små tingene man lærer seg å sette pris på etter fire år i Studentradioen.
Det greit å bare være seg selv
Et mangfold av medarbeidere fra forskjellige utdanningsløp, religioner, interesser, etniske bakgrunner og seksualiteter er noe av det som er med på å gjøre en studentorganisasjon god. Det skal være lav terskel for å bli kjent med andre, som både er helt forskjellige og helt like deg selv. Dette har Studentradioen tilbudt meg.
Om du er interessert i fotball, politikk, medievitenskap eller har en enorm lidenskap for vafler – her finnes det alltid noen å prate med. For meg opplevdes radioen som et fordomsfritt miljø å være i. Å be om hjelp med noe du ikke får til i radioen er lett, før du aner ordet av det så er det flere snille sjeler fra alle kanter som tilbyr deg en hånd.
Er du interessert i å bli med i Studentradioen i Bergen? Send inn din søknad her.
