Anmeldelse: The Hunger Games: Mockingjay part 2

This content has been archived. It may no longer be relevant

The Hunger Games: Mockingjay part 2 starter akkurat der forrige film sluttet. Opprørerne i Distrikt 13 er klare for kamp med Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) i spissen. President Snow (Donald Sutherland) styrer fortsatt Panem med jernhånd, og er klar for å ta i bruk alle midler for å slå ned på opposisjonen.

Actionfylt spenning

Denne avsluttende filmen inneholder selvsagt verken en Hunger Game eller en Quarterquell slik de første to filmene i serien gjorde. Likevel er dette en film fylt av action og spenning. Det er til tider så spennende at det heller mot skummelt. Dette er definitivt en film som får deg til å sitte ytterst på stolen. Spesialeffektene i filmen er gode, og soundtracket er plettfritt. Philip Seymore Hoffman dukker også opp som Plutarch Heavensbee, til tross for at Hoffman tragisk døde i februar 2014. Dette er både imponerende og rørende.

I krig og kjærlighet er alt tillatt

Gjennom hele filmen blir vi konstant stilt overfor spørsmålet: Hvor langt har man lov til å gå for å vinne en krig? Finnes det en grense? Katniss står midt oppi det hele, og Jennifer Lawrence gjør, etter min mening, en ypperlig jobb i å portrettere den moralske kompleksiteten Katniss står overfor. Man vet aldri helt hvem man kan stole på, eller hvem som prøver å lure deg. Revolusjonen er heller ikke hennes eneste problem, hun er også innviklet i et trekantdrama hvor hun må velge mellom sin modige bestevenn Gale (Liam Hemsworth) og den elskverdige men ustabile Peeta (Josh Hutcherson).

Dette er altså en film som virkelig utforsker ordtaket: “I krig og kjærlighet er alt tillatt”.

Hvor troverdig dette kjærlighetsdramaet er kan nok diskuteres, men dette er tross alt filmer basert på ungdomsbøker. Det er obligatorisk med et trekantdrama. I tillegg tilfører det krydder til denne actionfilmen.

Savner storslagenhet

The Hunger Games: Mockingjay part 2 er en film fylt av action, spenning og følelser. Likevel mangler den det snevet av storslagenhet jeg hadde forventet meg. Mange av scenene har potensiale til å være virkelig episke, men de klarer ikke helt å tippe det over. Filmen ender derfor med å bli litt platt, og man sitter igjen med en følelse av antiklimaks. Filmen er regissert av østerrikske Francis Lawrence, som også har regissert The Hunger Games: Catching Fire (2013) og The Hunger Games: Mockingjay part 1 (2014). Det fungerer veldig godt at de to foregående filmene også er regissert av Lawrence, da kontinuiteten er svært godt gjennomført.

Til tross for litt småpirk er The Hunger Games: Mockingjay part 2 alt i alt en film som virkelig kan lyse opp humøret i en ellers trist november måned, og jeg vil anbefale den på det varmeste.

Filmen har premiere onsdag 18. November, og har fått aldersgrense 12 år på grunn av dyster stemning, enkelte skrekkeffekter og nærgående skildringer av krigshandlinger. Se traileren her:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=n-7K_OjsDCQ&w=640&h=360]