Anmeldelse: Thief

This content has been archived. It may no longer be relevant

Da jeg fikk Thief-spillet i hendene, må jeg si det kilte litt ekstra i magen. Jeg kunne nesten ikke vente med å få av cellofanen og komme i gang med spillet. Et etterlengtet spill i utgangspunktet, en mulig renessanse for en klassisk spillserie fra tidligere konsollgenerasjoner og ikke minst en vanvittig bra trailer.

Vanskelighetsgrad og innføring

Thief lar deg styre mye av vanskelighetsgraden selv. Faktisk gir spillet deg muligheten til å justere nesten alle variablene til spillet etter eget ønske. Dette er innovativt og en veldig god tanke. Systemet kan også tenkes å heve gjenspillbarheten. Første gang er det derimot vanskelig å vite hva man skal gjøre og det er kurant å gå for en av de forhåndsinnstilte vanskelighetsgradene.

Etter å ha valgt vanskelighetsgrad tar Thief deg kjapt inn i spillet. Kontrollene får man en kjapp innføring i, og nye hjelpemidler lærer man om etter hvert. Måten å bevege seg på fungerer ganske godt. L2 på Dualshock 4-kontrollen fungerer som en løpe-/parkour-knapp. Det er en god flyt når man løper, men noe uvant at man ikke kan hoppe et sted med mindre det er meningen at man skal det. De mange stedene der man må “crouche” for å komme seg under noe burde kanskje også være inkorporert i denne flyten.

Spillets mål

Målet med spillet er naturligvis, som tittelen indikerer, at man skal stjele ting. Det gjør man også. I grunn litt for mye. Maps i spillet er puttet fulle av småting som man kan stjele, og noen ganger litt mer verdifulle ting. Problemet er at det er brukt et minimum av logikk. Det ligger små gullmynter og lysestaker rundt om kring, men det er ingen andre som leter etter dem, selv om det virker som om folkene i byene ikke har så mye penger. Dette er et spill, jeg vet det, men det gjør at objektivet faller litt gjennom.

AI hos vakter i spillet er for svak. Om en vakt ser deg, har du mulighet til å smette inn i mørket. Da har vakten blitt obs på deg, men snur seg allikevel tilbake og gidder ikke tenke noe mer på det. Vakten går bare tilbake til sitt vanlige handlingsmønster og du kan gjøre et nytt forsøk. Det blir litt for dumt, og særlig når man har funnet en måte å komme seg gjennom en rekke dører og rom for å nå en ”skatt.”

Underveis i spillet er det noen puzzles. Det er kanskje her jeg synes Thief fungerer aller best, med et minimum av fiender, spennende miljøer og flere måter å komme seg til målet på. Å dirke låser er også en fin touch, kontrollsystemet fungerer godt når man gjør dette og det tilspisser situasjoner der man må kjappe seg.

På slutten av et level får man oversikt over alle variabler. De er for eksempel gull, ting man har samlet eller hvilken strategi man har brukt. Det er fint at man kan se hvordan man spiller, og får poeng for forskjellige måter å gjøre ting på, men det er ikke det jeg legger mest merke til. Det er prosenttallet som sier hvor mye gull jeg har samlet jeg legger vekt på når jeg ser oppsummeringen. Det gjør meg fristet til å gjøre brettet på nytt og gå enda mer nøye gjennom, men ærlig talt så gidder jeg ikke.

Fine effekter

En ting jeg har likt fra første stund med Playstation 4 er led-lyset på forsiden av kontrollen. God bruk av denne i spillene kan gi en ny type inntrykk, som løfter spillet. Her gjør Thief noe veldig riktig. Underveis i spillet markeres det om karakteren er synlig eller ikke. Dette gjøres ved et ikon på skjermen, men også ved led-lyset på kontrollen. Holder man seg i mørke deler av brettet eller skygger, er det mørkt foran på kontrollen. Er man derimot blitt synlig er det et skarpt, hvitt lys fra kontrollen. Det gjør at man kan bevege seg rundt uten å egentlig bruke indikatoren på skjermen. Ganske stilig, spør du meg.

Alt i alt er det et kvalitets-spill. Det er spennende å gå rundt i byen, karakterene ser bra ut og miljøet er rett og slett kult. Likevel klarer ikke Thief helt å fenge meg. Alle skattene rundt om kring gjør at man uansett sjekker alle skap og skuffer. Det klumsete AI-systemet gjør meg ufokusert og ”reckless,” som igjen gjør at jeg ikke spiller som en snikende tyv, men heller slår meg ut av en situasjon der det har blitt problemer. Dessverre falle spillet litt i gjennom og er ikke helt den opplevelsen de burde vært.

Score [rating=4]

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler