Studentfredag Noen bladde forsiktig, som om sidene kunne gå i stykker av for mye hastverk. Andre leste med blikket fastlåst, som om de var på vei til et helt annet sted enn neste stopp.
Bybanen pleier å være et sted for gjennomgang. For hodetelefoner, skjermer og korte pauser mellom stoppene. Men denne formiddagen var noe annerledes. Stillheten var ikke tom, den var fylt.
I anledning Verdens bokdag 23. april hadde Bergen Offentlige Bibliotek, med tillatelse fra Skyss, invitert til et lesestunt på Bybanen. For én dag fikk den et nytt navn: Lesebanen. Et forsøk på å skape en felles leseopplevelse i en ellers travel hverdag, inspirert av lignende tiltak i blant annet København.
Et lite fellesskap, uten at noen sa et ord.
Jeg nølte et øyeblikk før jeg satte meg. Foran meg satt en guttegjeng, høylytte og urolige. Det føltes nesten som en konkurranse om oppmerksomheten, mellom støyet rundt meg og konsentrasjonen i boka. Hvis jeg først løftet blikket for å reagere, hadde jeg på en måte tapt. Hele poenget var jo å finne ro i lesingen, ikke la seg rive med av alt rundt.
En kvinne ved vinduet løftet blikket i det vi passerte Kronstad. Hun smilte svakt, før hun fant tilbake til linjene hun hadde mistet. Kanskje hun kjente det samme som hun jeg hadde snakket med før vi gikk om bord på banen? At dette øyeblikket, midt i det hverdagslige, var litt større enn det så ut som.
Jeg hadde tatt med meg «På vegne av venner» av Kristopher Schau.
Vi ankom Fana bibliotek. Ferdig med boka, og hverdagen begynte.