Offside Av Kristiane Ingeborgdatter Reigstad
En spennende dagen derpå
– Et hån mot Brann. Det var oppsummeringen Bodø-Glimt-trener Kjetil Knutsen ga journalistene i Brann-gangen etter den ydmykende overkjøringen til Brann søndag 22. september.
– Ett lag møtte opp, og ett ikke, fortsatte Knutsen med ingen glimt i øyet. Jeg er helt enig i dette, det var merkelig å se Bodø-Glimt spille slik fotball. Fram til denne kampen har de hatt en overlegen ledelse på tabellen gjennom hele sesongen.
Jeg, Offside sin antakeligvis største Brann-supporter, Kristiane, var på plass da Brann skulle møte de gule fra nord. Jeg må innrømme at jeg var like nervøs for denne kampen som da Brann kvinner møtte Barcelona tidligere i år, om ikke mer. Kampen mot Bodø-Glimt var ekstremt viktig for at Brann skulle beholde andreplassen, og få en sjanse til å kvalifisere seg til Champions League. Jeg ankom Brann stadion uten nervene på stell.
Da jeg gikk inn presseinngangen gikk jeg først inn på selve gresset på stadion, men jeg ble tatt i nakken og slept til presserommet. Jeg var ikke like «viktig» som TV2-journalistene. Men på presserommet var det «hot dogs», brus og godteri; perfekt «dagen derpå»-mat.
Eirik Horneland hadde en liten tvist med spiss-valget: Bård Finne har vært i start-elleveren nesten hver kamp, men han ble benket for unggutten Aune Heggebø. Under oppvarmingen så man allerede at Bodø-Glimt ikke var helt på topp i verken hodet eller føtter; feilpasninger «all the way» allerede da. Med god oversikt over min favorittplass i verden var det vanskelig å ikke synge med på Nystemten.
Dommeren satte fløyten til munnen og kampen var i gang. Etter 17 minutter oppstår det første straffe-VAR-dramaet, da Heggebø faller innenfor Bodø-Glimts 16-meter. Dommer går ut for å se på situasjonen, og heldigvis for Brann blåser vinden riktig vei, og Niklas “pælmer” inn 1-0 på straffen! Bataljonen ga hele Brann stadion øresus – fy søren så deilig!
Ti minutter etter kommer Emil Kornvig og dobler ledelsen. Følelsen i kroppen min gjenspeiler seg i resten av stadion; det koker. Tre minutter på overtid i første omgang setter Sander Kartum Branns tredje mål i kampen! Øresusen blir erstattet av brudd i trommehinnen, etter jubelen på Brann stadion.
Bodø-Glimts trener må nok ha tatt en ordentlig alvorsprat med spillerne sine, for reduseringen kom allerede i 57. minutt. Det ga Bodø-Glimt en ny motivasjon, men de misbrukte resten av sjansene sine. Niklas Castro kommer i 90+6. minutt, og strør salt i såret til en allerede “salty” Saltnes. Kampen ender til slutt 4-1 til Brann.
Stemningen i pressegangen var helt magisk; det var dette den tidligere Brann-legenden, Davy Watne trengte for å dra opp t-skjorten og vise alle magen sin. Brann-trener, Eirik Horneland, var i godt humør, men svarte beskjedent på spørsmålet om han har noe gullhåp: «det har jeg ikke tenkt på engang, vi må bare fokusere på neste kamp». Bodø-Glimt hadde fortsatt en behagelig ledelse på tabellen; syv poeng ned til Brann. Lite visste Horneland at hans Brann-seier skulle brenne ned Bodø-Glimts selvtillit og føre til en mørk periode for Bodø-Glimt.
Veien som nesten har blitt til aske
Denne mørke perioden til Bodø-Glimt har virkelig satt en ny flamme i Vestlands hovedstad. Etter tapet i Bergen har Bodø-Glimt kun vunnet én eliteseriekamp (4-0 mot Kristiansund Ballklubb). Jeg lurer på om Bodø-Glimt spiller så dårlig med vilje, bare for å skape et gulldrama uten like. Ifølge Bodø-Glimt-supporteren i kollektivet mitt så gjør de ikke det, og jeg burde bare “holde kjæft og fær til hælvete”. Bodø-Glimts eneste håp før de to siste kampene i serien, er at Brann spiller like dårlig som det de selv har gjort denne høsten.
Dessverre er dette gullkappløpet på langt nær avgjort. Brann har to harde kamper igjen: fjerdeplassen Molde borte og tredjeplassen Viking hjemme. Det er to Vestlandslag som gjerne vil se Brann snuble rett før målstreken. Men før innspurten må vi ta en gørrkjedelig landslagspause.