Plutopop Tekst: Lena Andersson, Foto: Trym Harve
Da jeg så studentteateret Immaturus sin oppsetning av et Sex-dukkehjem begynte jeg å tenke på hva slags musikk en sexdukke hadde hørt på. Er sexdukker Pattie Smith fans, eller er det mer Hyper Pop det går i?
Teaterstykke et Sex-dukkehjem handler om Oskar som fikk skyldfølelse etter han nesten var utro mot sin kone, som han elsker, og sine to barn som han vil være der for. Det startet med at han kjøpte en oppblåsbar sexdukke som han lå med på hotellrommet natten etter han nesten var utro. Det ledet til en sexdukke-mani, og stykket starter med at han har sex med denne plastikkdukken. Jeg tror plastikkdukken hadde hørt på Barbie av Aqua, Brom Brom av Charli XCX og halleluja av Leonard Cohen. En mangefasiliteters trehullsleke som senere blir sammenlignet med oppblåsbare baderinger. Jeg tror også hun kunne ha likt One Direction, hele livet hennes handler jo om å være der for noen. Hun er en som alltid gir og aldri får. Bare en oppblåsbar gjenstand for menns nytelse. På grunn av denne opplevelsen som en gjenstand tror jeg også hun hadde likt min favorittsang; Moon Song av Phoebe Bridgers. En sang som handler om at man vil gi sitt alt til noen. Noen som holder deg som vann i hendene sine, som en ressurs som er dyrebar, men lett å få tak i og som ikke har noe høy markedsverdi. Det tror jeg er gjenkjennbart for en sexdukke.
Så kommer det til mannen i stykket, han som har funnet et smutthull når det kommer til det å være utro, nemlig Oscar. Jeg tror han hadde gjort det godt av litt Stein Torleif Bjella, mer spesifikt tror jeg han sliter litt med romantikk. Derfor er min første anbefaling til han sangen: romantikken gjer meg sjuk. Her synger Bjella om at han har lagt det vonde bort, for han må få noe gjort. Jeg tror god vilje og varm energi funker for kona hans. Hun er navnløs i stykket, og vi får aldri et ansikt på hoveddamen i hans liv. Videre synger Bjella; “du vil ikke sakne det du forlet”, og “du skal få bruksrett på hele meg”. Når han til slutt gir opp sexdukkene, skal hun få bruksretten tilbake på ham. De er en vare som ikke kan leveres tilbake bundet romantisk og rettslig til hverandre for livet.
Fuck-friend Frida er en skummelt menneskelig dukke som koster 40 000, hun har kostet familien Legoland turen. Hun er en sjarmerende, morsom og en svært forførende sexdukke. Hun kunne nok ha relatert til Lana Del Rey. Innenfor hennes musikk katalog tror jeg hun hadde likt sangen The Other Woman; hun er bare en leke, ikke engang et ordentlig kvinnfolk. Som en dyrebar sexdukke er hun ansiktet på en sex industri som har utviklet seg forbi det man så for seg var mulig. Hvor en dukke skal være varm, ha smilehull og elastisk hud, det kan jeg ikke svare på. Hun er for dyr til å bare være bruk og kast, men dessverre har hun ikke et hjerte som banker. Det kan virke som hun ønsker kjærlighet om man skal legge følelser og ikke bare maskinering bak hennes forførelser. Jeg tror hun hadde fantasert om kjærlighet og hørt på my love all mine av Mitski.
Om du noen gang har lurt på hva slags musikk en oppblåsbar sexdukke, en skamfull mann, og en levende drøm hadde hørt på; så har du nå svaret.
