Episk reise gjennom stjernelandskapet

“Colony” er debutalbumet til den svenske heavy-metal duoen Starscape. Tolker man det fantastiske albumartworket, bandnavnet og hele estetikken skjønner man at dette blir kosmisk. Vi skal nå ut på en reise blant stjernene, men hvor skal vi? Og kommer vi frem dit vi skal?

“Navigational Instruments”

Åpningslåta “Pilgrims of the Stars” gjør det tydelig at vi skal ut på en interstellar reise. Pipende alarmer, laserlyder og snikende synther drar oss inn i albumet før “bandet” kommer inn til full effekt. Det føles som en blanding av Flash Gordon, Jeff Wayne’s War of the Worlds og Iron Maiden. Fra første gitarriff behøver man ikke lenger bekymre seg for hvilken sjanger vi har i vente – dette er deilig 70’s-inspirert heavy metal! Innflytelsen fra band som Uriah Heep og Judas Priest er unektelige da det er flust av orgel, twin guitars, aggresive trommer og fuzzy bass. Til tross for likhetene med tidligere band klarer Starscape fremdeles å fremstå overraskende originale med sin kombinasjon av melodiøse partier, atmosfæriske lydbilder og progressive instrumentaldeler.

Starscape består av duoen Anton Eriksson og Per-Olof Göransson, der førstenevnte er hjernen bak prosjektet som startet i 2015 under navnet “Pilgrims”. Anton har programmert trommene og spiller gitar, bass, orgel, og synth, eller “Navigational Instruments” som de kaller det, passende med albumtematikken. Det er ikke et eneste instrument som ikke spilles akkurat som det skal i denne formen for gammel heavy. Man har duellerende gitarharmonier over skitne og lekne basslinjer, krydret med akkurat passe mengde orgel og synth. Bak det hele legger trommene et rytmisk bakteppe, som høres virkelig bra ut med akkurat passe mengde fills. Jeg tenkte ikke en eneste gang over at dette var programmerte trommer! Instrumentallåta “Structures” (en av mine favoritter) ligger perfekt plassert på albumet som en liten break fra narrativet før avslutningsnummeret. Her føles det som om vi flyr gjennom universet i ekte “2001: A Space Odyssey” stil. “Structures” er også et prakteksempel på alt Anton kan gjøre på alle instrumenter. Det er en fryd for øret og det kommer ekstremt tydelig frem hvor dyktig han er.

“Communicative Devices”

Riffene og instrumentene høres som dratt rett ut av 70/80-tallet og vil nok falle i smak hos de aller fleste. Vokalen til Per-Olof Göransson vil nok i større grad være en tilvenningssak for lytterne på samme måte som Geddy Lee, Axl Rose osv. Vokalen kan være ren og melodiøs, til tider også skingrende og nesten skrikende. Noen vil kanskje si at vokalen høres litt «sur» ut. For meg føles vokalen så desperat, ektefølt og rå at jeg ikke klarer å motstå. Jeg er hundre prosent solgt på at dette er en mann på en reise gjennom verdensrommet, uten returbillett til jorden, med det formål å opprette kolonier på fjerne planeter i andre enden av galaksen. I tillegg er det lite som er like sjarmerende som den helt tydelige svenske aksenten som svøper det engelske språket på samme måte som Europe, Enforcer og så mange andre svenske band før Starscape.

Narrativet som blir berettet gjør at “Colony” har en sterk konseptalbum-vibe og med doser av “spoken word” over noen av de mer atmosfæriske delene av albumet, føles det hele nesten som radioteater. Slik jeg tolker det handler albumet om menneskeheten som forlater en døende jordklode til fordel for et nytt og bedre liv på en annen planet. Etter en interstellar reise begynner de å kolonisere en ny verden med håpet om at dette vil bli menneskehetens nye hjem, men mot slutten av albumet virker det som det oppstår uventede hindringer som gjør at disse pilgrimene må reise ut blant stjernene igjen. Uansett hva den nøyaktige historien er så er det utrolig spennende å tolke historien som bandet forteller til oss lyttere.

Alt i alt

Starscape er et band som for mange, inkludert meg, kom som lyn fra klar himmel. Det er ikke en eneste svak låt på debutalbumet deres “Colony”, sounden er dritkul og deilig old school samtidig som de høres moderne ut på sin måte. Alle riffene og lydbildene som skapes låter perfekt i den kosmiske konteksten, men vokalen kan kreve litt tilvenning for noen. De siste ordene på albumet lyder som følger «…where this aimless voyage will take the pilgrims next, is a tale to be told another time!» og her håper jeg Starscape holder ordet sitt. Uansett hva destinasjonen er neste gang Anton og Per-Olof setter seg inn i romskipet sitt, vil jeg gladelig følge de på reisen!

9/10

Hør Piggtråd live hver onsdag 20-22 eller på podcast når og hvor du vil!