Piggtråd Det har gått nesten 4 år siden Kvelertaks forrige album, “Nattesferd”, de har fått både ny trommis og ny vokalist siden det! Kan gutta i Norges kanskje største Heavy-band fremdeles holde koken? Kan Kvelertak være det samme nå som de har byttet ut Erlend Hjelvik oppkledd i sin velkjente uglemaske med “Axl Rose”-lookaliken Ivar Nikolaisen?
Alle gode ting er fire?
“Splid” er Kvelertak sitt fjerde album og føyer seg rett inn i rekken av kvalitets-album, for det er ingen tvil om at Kvelertak er og blir Kvelertak. Rogalendingene har nå holdt på i over et tiår og viser ingen tegn til å sakke ned tempo. Men det alle lurer på er jo det store spørsmålet om Kvelertak kan skinne med samme prakt uten vokalist og frontmann Erlend Hjelsvik som sluttet i bandet sommeren 2018?
Svaret på det er, ja, på en måte. For med “The Good The Bad and The Zugly” og “Silver” vokalist Ivar Nikolaisen bak mikrofonen kan man ikke legge skjul på at lydbildet er noe endret, men det er null tvil om at bandet skinner som solen enda, dog med et litt annet lys. Erlends gutterale black-metal skriking byttes ut med en mer melodiøs og punka vokal fra Ivar Nikolaisen, som jeg personlig digger! Bak trommene er det også et nytt beist, nemlig Håvard Takle Ohr (fra Oslo Ess og Bare Egil Band) som tar over for Kjetil Gjermundrød, som gjør jobben plettfritt. To nye medlemmer som vi kan ønske hjertelig velkommen til Kvelertak-familien!
Skriking og trestemte gitarharmonier
Det har aldri vært noen tvil om at gitartrioen bestående av Vidar Landa, Bjarte Lund Rolland og Maciek Ofstad er hoveddrivet i det turbochargede lokomotivet som er Kvelertak, og de får heldigvis også vise seg fra ulike sider på “Splid”. Åpningslåta “Rogaland” begynner med nesten halvannet minutt med kun gitarer og det er såre klart at den neste timen kommer til å inneholde det vi elsker av Kvelertak. Det blir benyttet en god del “clean”-gitar på albumet og på “Tevling” virker det som gjengen leter etter sine indre 80-talls glamrockere med gitarer dynket i “chorus-effekt” og nesten ren vokal på versene, dette er nok det nærmeste vi kommer en ballade fra Kvelertak.
Gutta får også slå fra seg litt deilig thrash riffing, før de gir oss et lite snippet av “The Trooper” som en homage til Iron Maiden i “Fanden ta dette hull!” (en av mine personlige favoritter). Rytmeseksjonen er også drittight og fyller opp den siste delen av energi som trengs for at muren av lyd blir helt ugjennomtrengelig. Selv om Kvelertak ofte blir omtalt som et Hardrock, eller Black ‘n’ Roll band, er det så utrolig mye forskjellig krydder som gjør musikken deres så interessant å høre på! De har akustiske gitarer, piano (!), hint av Mastodon, Thin Lizzy og mye mer, noe som gjør “Splid” til et veldig variert album som fremdeles holder seg innenfor “sjangeren” sin.
Synger på engelsk
Et av de største kjennetegnene til Kvelertak er det at tekstene er på norsk, også for det internasjonale publikum har dette vært en stor del av sjarmen deres. Nå har Kvelertak derimot prøvd seg på et par låter på engelsk (Crack of Doom & Discord), noe som jeg vil tro skyldes både det faktum at “Splid” har gjesteopptredener fra både Troy Sanders (Mastodon) og Scott Kelly (Neurosis), som det nok ville blitt trøblete å få til å synge på norsk. Dette vil utvilsomt føre til litt øyebryn fra fans, både i Norge og utlandet. Men for å være helt ærlig så syns jeg ikke det gjør noe at gutta prøver seg på å “go international” littegrann, de har jo også engelske strofer i “Offernatt” fra deres første album. Og for oss som er vant til å høre Ivars stemme i “The Good The Bad and The Zugly”, så føles dette språkbytte ganske så naturlig. Å ha med gjesteopptredener er heller ikke nytt for Kvelertak (Ivar Nikolaisen sang faktisk på “Blodtørst”), men på “Crack of Doom” syns jeg Troy Sanders blir virkelig underbrukt og er en av de svakeste låtene på albumet.
Alt i alt
Det vil nok være litt “Splid” blant Kvelertak-fansen med dette nye albumet. Det er jo alltid de som mener at Kvelertak “goes pop” og er “sellouts”, men hvis de virkelig prøvde å selge ut så hadde de vel ikke hatt med en låt med tittelen “Stevnemøte med Satan”? Kvelertak er Kvelertak og man vet godt hva man får. Og selv om albumet kanskje mister litt gnisten på et par av låtene, kommer ihvertfall jeg til å kose meg med dette albumet lenge!
8/10
Siste podcaster
