Et realt knyttneveslag fra Leiving

Bergensbandet Leiving har sluppet sin første EP!

Coverert til Brente Barn (Artwork: Chris Velosa Nygård)

Melodiøst og hardtslående

EP’en åpner med en 1 minutts instrumental intro-låt, og allerede her merkes det at Leiving er et punk-band av den mer melodiøse sorten. Videre glir introen over i tordnende bass og resten av bandet kommer inn for fullt. Man begynner å merke trangen til å headbange.

De neste 14 minuttene består av deilig og aggressiv hardcore-punk, med upåklagelig krydring av melodisk riffing. Det er også så mange andre gode elementer å like ved musikken her. Man har den skrikende nordnorske vokalen, som også veksles ut med bergensk, nærmest allsanglignende koring på refrengene, smakfulle gitarriff og attpåtil bass-lyd som gir meg sterke assosiasjoner til en viss Lemmy. Det eneste som trekker litt ned for min del er at breakdownene tidvis kan være litt underveldende.

Kan sette spor etter seg

Ved første øyekast kan Leiving virke som en amalgamasjon av Kvelertak og Ondt Blod, men når en virkelig hører på musikken deres merker man at Leiving trår sin egen sti og skaper sitt eget lydbilde. Jeg kan se for meg at om noen år, når Leiving har et par album under beltet, kan de absolutt bli et av de bandene som setter spor etter seg i Norges punk-miljø. Og selv om sammenligningene med Kvelertak og Ondt Blod ikke vil ta slutt med det aller første, ser jeg ikke bort ifra at andre nye band sammenlignes med Leiving igjen.

Plukket opp av plateselskap

Leiving har kun sluppet to låter før denne EP’en, men det er helt tydelig at det å bli plukket opp av FirstAid Records har gjort underverker for bandet. Selv om både «Knedjupt og «Sjelelig hypotermi» er gode låter i sin egen rett, virker de mer som noe som er laget og spilt inn av en gjeng sinte ungdommer i en kjeller. «Brente Barn» derimot er et realt og proft prosjekt spilt inn av en gjeng sinte unge mennesker. Jeg føler ofte at punk-band har en irrasjonell frykt for det å bli backet av et plateselskap, som om det å ha noen “proffe” med på laget tar vekk råskapen som hører med punken, men her er dette ikke tilfellet. Det samme uttrykket er der fortsatt, men nå kommer alt tydeligere fram.

At i alt!

Med “Brente Barn” har virkelig Leiving klart å lage en bunnsolid EP for alle som er glad i aggressiv punk. Men jeg mener også at folk som ikke nødvendigvis hører på punk til vanlig bør gi denne EP’en en sjanse, for dette er bra musikk som jeg tror mange ikke vet at de kan like. Og i verste fall så har du brukt 15 minutter av livet ditt til å få ut litt aggresjon ved å bli skreket på av en sinna nordlending, og det er vel ikke så jævlig galt det vel?

9/10

Anbefalte artikler