nettredaktor Norge har mistet sin samlende og folkekjære monark.
Kong Harald sovnet stille inn fredag morgen 89 år gammel.
Med hans bortgang er et langt og pliktoppfyllende liv over.
Gjennom mer enn tre tiår på tronen sto han som et fast anker i en tid preget av raske samfunnsendringer, og hans regjeringstid ble en bro mellom det tradisjonelle og det moderne Norge.
– Vi snakker ikke bare om folkekongen Harald, men folkets konge Harald.
Forfatter Harald Stanghelle
Oppvekst, krigsår og utdanning
Da han ble født på Skaugum 21. februar 1937, var han den første norskfødte prinsen på over 560 år. Barneårene ble likevel raskt preget av verdenskrigen og fem års eksil i USA.
Hjemkomsten i 1945 formet en ung prins som kjente sitt folk. Etter utdanning i Sjøforsvaret, Krigsskolen og studier ved Balliol College i Oxford, trådte han inn i rollen som kronprins.
Kjærligheten til Sonja Haraldsen krevde ni års tålmodig kamp før paret fikk gifte seg i 1968, et valg som i seg selv bidro til å modernisere monarkiet.
En samlende kongegjerning
Da han overtok tronen 17. januar 1991 etter sin far, Kong Olav V, førte han videre valgspråket «Alt for Norge». Som konge utmerket Harald seg med stor klokskap, lun humor og dyp empati.
Han evnet å være til stede for befolkningen både i stunder med nasjonal jubel og når kriser og tragedier rammet landet.
Hans tale i Slottsparken i 2016 ble stående som et definerende øyeblikk for hans kongegjerning, der han ga stemme til et romslig, inkluderende og mangfoldig Norge.
Parallelt med kongegjerningen var han en idrettsmann av internasjonalt format. Som seiler representerte han Norge i tre olympiske leker og oppnådde VM-gull i 1987, en lidenskap han beholdt langt inn i sitt voksne liv.
Et samlende ettermæle
Kong Harald V etterlater seg et kongehus i nær kontakt med folket og et ettermæle som en lyttende, varm og samlende statssjef.
Våre tanker går til Dronning Sonja, Kronprins Haakon, Prinsesse Märtha Louise og den øvrige familie.
Han var en konge som vil bli dypt savnet.
