Foto: Martin Primavera
Foran et solfylt og fullstappet Brann stadion «kontrollerte» Horneland og hans menn inn seieren på fotballens nasjonaldag.
Skrevet av: Jonathan Broome og Martin Primavera
Med solen som skinner over et fullsatt Brann stadion, kontrollerte Brann inn en viktig hjemmeseier på fotballens nasjonaldag. Foran 17 686 engasjerte tilskuere viste laget sin taktiske fleksibilitet og dyktighet mot Sandefjord, og sikret en viktig 2-1 seier.
Kort oppsummering av kampen
Etter en relativt tafatt 0-0 første omgang hvor Brann har de største mulighetene, gjennomfører Horneland et bytte til pause som setter fyr på kampen.
En heltent Bård Finne kommer inn for publikumsfavoritten Aune Heggebø og det tar Brann sin nummer elleve 6 minutter å finne nettet bak Sandefjords keeper Hugo Keto. Dette gjør at Brann vel fortjent går opp i en 1-0-ledelse etter 51 minutter. 10 minutter senere dukker Emil Kornvig opp etter en «hæl»-frekk assist av Niklas Castro.
Resten av kampen er en kontrollert forestilling av laget i rødt, før Sandefjord får en trøstescoring i det 95. minutt hvor innbytter Sebastian Holm Mathisen fanger opp en retur på et frispark og setter den i målet bak Mathias Dyngeland. Kampen ender 2-1.
Lagoppstillingen til Brann
Eirik Horneland valgte å gjøre kun én endring fra laget som slo Lillestrøm 2-0 på Romerriket ved å sette Niklas Castro inn for Ulrik Mathisen som har slitt med litt skadetrøbbel i starten av sesongen.
Ellers var laget i sin vante 4-3-3 formasjon med Mathias Dyngeland i mål, og en bakre firer med Svenn Crone, Japhet Sery Larsen, Fredrik Pallesen Knudsen og Ruben Kristiansen. Midtbanetreeren besto av Emil Kornvig, Sivert Heltne Nilsen (K) og Felix Horn Myhre hvor Sivert Heltne Nilsen bekledde den dype rollen som kapteinen normalt gjør.
Den fremre treeren til Brann besto av Ole Blomberg og Niklas Castro på hver sin kant. Publikumsfavoritten Aune Heggebø tok dagens rolle som spiss.
Taktisk analyse av Brann
Når vi skal gjøre en taktisk analyse av Brann fra denne kampen, er vi nødt til å se på laget både med ball og uten ball. Som nevnt startet laget i deres klassiske 4-3-3, men det er en del endringer i formasjonen både når laget presser, men også når de skal spille seg ut.
Brann med ball i laget
Brann er et ballspillende lag som ønsker å spille seg ut bakfra. Dette er tydelig også i denne kampen. Når Brann spiller seg ut bakfra mot Sandefjord ser vi ved flere anledninger at den bakre fireren til Brann ofte blir en bakre treer i stede, hvor Pallesen Knudsen og Ruben Kristiansen legger seg på hver sin side av Sery Larsen i midten. Dette er en rolle som kler spesielt Ruben Kristiansen godt ettersom han er en såpass pasningssikker og ballsikker spiller.
I frispillet trekker dermed høyreback Svenn Crone seg ofte høyere i banen, hvor spilleren som oftest la seg ganske bredt. Kaptein Sivert Helte Nilsen er veldig viktig og aktiv i frispillingen til Brann og ved utspilling bakfra er det tydelig at Brann prøver å finne Heltne Nilsen i mellomrommet mellom det første å andre pressledet til Sandefjord slik at han kan slå den videre gjennom neste pressledd og diktere spillet.
Når Brann kom seg høyere i banen ser vi at mesteparten av spillet deres enten skjedde på høyre side av banen eller gjennom midten.
I første omgang virket det som om de ønsket å spille seg gjennom midten via Sivert Heltne Nilsen, men Sandefjord sitt gode press og deres kompakthet hindret Brann i å gjøre dette. Når Brann ønsker en inne i siste tredjedel av banen, ønsker de kjappe kombinasjoner gjennom midten for så å spille ballen ut til en av kantene for innleggs posisjoner. Eller så ønsket de kjappe baller gjennom små rom til spissene.
Brann i presspillet
Brann under Horneland er kjent for sine aggressive førsteforsvarer. Dette betyr at den nærmeste spilleren til ballføreren alltid vil sette press for å tvinge frem en feil eller en dårlig pasning. Dette starter vanligvis fra spissene og midtbanespillerne. I kampen mot Sandefjord, hadde Horneland gitt tydelig instrukser til spissene sine, Aune Heggebø i første omgang og Bård Finne i andre omgang. Disse instruksene gikk ut på å falle ned på Sandefjord sin kaptein og midtbane anker Filip Ottosen.
Det vil si at Brann presset i en 3-2-3-2. I denne pressformasjonen gikk begge kantene til Brann smalere inn i banen og i denne kampen var det de som utløste det aggressive førstepresset. Bak dem falt spissen som nevnt ned på midtbaneankeret, og begge indreløperne legger ser i hver sin sone i rommet mellom Sandefjord sin back og indreløper/anker.
Avhengig av hvilken midtstopper Sandefjord sin keeper spilte ballen til, følger resten av laget opp med kollektiv bevegelse for å lukke rom og støtte førsteforsvareren. Dette innebærer at midtbanen og forsvarsrekka skyver opp og sidelengs for å minimere pasningsalternativer for motstanderen.