Spillmagasinet Nesten fem år siden, lanserte Playstation og Guerilla games Horizon Zero Dawn (HZD), en helt ny og ukjent franchise – til stor suksess. Nå har spillet endelig fått en oppfølger, Horizon Forbidden West (HFW).
Aloy ut vest
HFW fortsetter Aloys fortelling og vi følger henne til den amerikanske vestkysten (1000 år i fremtiden) hvor hun treffer på nye stammer, finner nye ruiner og fortsetter å løse mysterier fra den gamle verden, alt for å redde verden.
Aloy er mye mindre ensom denne gangen, med et stort følge av allierte og venner som reiser med henne, og som faktisk blir med på noen oppdrag. Spillet utforsker Aloys personlighet, og hennes knytning til omverden. I håp av å unngå spoilers skal vi ikke gå dypere i plottet og Aloys fortelling, annet enn å si at Aloy føles betydelig mer ekte enn i HZD – takket være en fantastisk opptreden fra Ashly Burch. Denne gangen valgte nemlig Guerilla å bruke mer motion capture, hvor en skuespillers hele opptreden blir fanget på film og animert, som gir mer liv og naturtro bevegelser fra karakterene. De rare ansiktsanimasjonene fra HZD er derfor heldigvis vekke (for det meste)
Robotdinosaurer og buer
Forbidden west utvider maskinene fra Zero dawn, de er sterkere, vanskeligere og mer gøy. Vi treffer på de fleste maskiner fra HZD, men spillet tilbyr en hele haug med nye og kreative maskiner. Blant de nye maskinene finner vi robot-kobraer, robot-elefanter, og et robot-Loch Ness monster. Disse er en fryd å finne, kjempe mot og endelig drepe – og står for selve kjernen av spillet.
Strategi er viktig i HFW, med et stort utvalg av våpen, evner og muligheter. Å finne ut hvilket våpen til å bruke på hva, når du bør bruke det, og om du klarer å utnytte maskinene mot hverandre er spørsmål man konstant tenker på når man spiller. Aloys trofaste bue er åpenbart tilbake, samt et utvalg av utrolig kreative våpen.
Selve kampmekanikkene er relativt like dem i HZD, men forskjellige nok til å by på motstand og litt tilvenning for oss som hoppet rett fra et til det andre. Nevneverdig her at spillet tilbyr et stort utvalg av tilgjenglighetsvalg, så om du kan finjustere det meste til din egen vilje.
Den forbydde vest
Zero Dawns verden var stor, Forbidden Wests verden er massiv – og nydelig. Kartet strekker seg fra San Fransisco helt vest, over Nevadas ørken, og videre øst. Gjentatte ganger åpnet jeg kartet og ble overasket, nesten som om det faktisk vokste hver gang jeg sjekket. Med sin massive størrelse er det også stor variasjon av områder. Det er ørken, snøkledde fjell, turkise kystlinjer, redwood skoger og åpne sletter – alt nydelig bygd og krydret med ruiner av den gamle verdenen.
Heldigvis er navigasjon og reise betydelig forbedret i HFW, slik du kan bevege deg rundt denne verden uten noe bry. Det er flere maskiner å ri, Aloy kan bruke skjoldvingen til å gli i luften og trekkasteren til å nå nye høyder.
Denne massive verdenen er også fylt med masse gjør. Det er et godt utvalg sideoppdrag, med dypere fortellinger enn dem i HZD, samt en rekke mindre oppdrag med mindre viktig handling. I tillegg til de vanlige oppdragene vi finner i alle spill, har vi et utvalg utfordringer i verdenen, som arenaen og jaktmarkene. Her kan man teste sine ferdigheter, og i arenaen kan man sammenligne sin egen opptreden mot andre spillere.
En perfekt oppfølger
Horizon forbidden west er en fullverdig oppfølger til Zero Dawn. Spillet viderefører, samt forbedrer elementene som fikk oss til å elske det første – i tillegg til å legge til nok av nye elementer som holder spillet friskt og spennende. Spillet anbefales på sterkeste
