Leicester + Topp Seks = Sant?

Etter det sensasjonelle ligagullet i 2016 har mye endret seg hos The Foxes. En tolvteplass og to strake niendeplasser er fasit for de tre siste sesongene, og klubben har etablert seg som en middelhavsfarer i Premier League.

Allikevel er det en gryende optimisme rundt laget, og under ledelse av tidligere Liverpool-manager Brendan Rodgers har de blå fått en meget god start på sesongen. Samtidig har mange av storlagene i Premier League vist svakhetstegn. Er dette sesongen hvor Leicester etablerer seg som et av de virkelige store lagene i engelsk fotball?

Stallen

Da gullet var sikret gikk Leicester i gang med en aldri så liten kjøpefest sommeren 2016. Spillere som Islam Slimani, Bartosz Kaputska og Ahmed Musa ble hentet inn uten at noen av de ble noen store spillere på King Power Stadium. Året etter var det, med unntak av Harry Maguire, heller ingen spillere som klarte å løfte Leicester laget til nye høyder.

Men, siden sommeren 2018 har Leicester virkelig fått uttelling på overgangene sine. I kjølvannet av salget av Riyad Mahrez, investerte klubben i spillere som James Maddison, Ricardo Pereira, Johnny Evans og Caglar Söyüncü. De tre sistnevnte utgjør, sammen med Leicester-produktet Ben Chilwell, den bakre fireren som har hjulpet Leicester til en tredjeplass etter syv spilte kamper. I tillegg har Youri Tielemans, Ayoze Pérez og Dennis Praet kommet inn i sommerens overgangsvindu og gitt klubben mer kvalitet og dybde.

Brendan Rodgers’ inntog i Leicester har også satt sine spor. Siden ansettelsen i februar 2019 har han klart å vinne spillernes tillit og nord-iren har innført sin særegne stil i laget, med fokus på ballbesittelse, frihet og ubønnhørlig defensivt press. I 2013/14 sesongen var han nære ved å lede Liverpool til ligagullet og etter et par sesonger i Celtic er det en revansjesugen Rodgers som ønsker å markere seg i returen til Premier League.

Jokerne

I gullsesongen 2016 var det spesielt tre spillere som sto frem i et bunnsolid Leicester lag: Jamie Vardy, Riyad Mahrez og Ngolo Kante. De to førstnevnte herjet med ligaens forsvarere, og scorte og assisterte til sammen 58 (!) av lagets 68 mål. Samtidig dekket Ngolo Kante enorme rom på midtbanen og sørget for at Leicester fremsto bunnsolide også bakover i banen. Jamie Vardy er fortsatt Leicester-spiller, men savnet av Mahrez og Kante har vært tydelig. Men nå har klubben to spillere som kan vise seg å fylle det enorme tomrommet.

James Maddison har, med utsøkt teknikk og et enormt driv, vært en åpenbaring for Leicester etter overgangen fra Norwich i 2018. Så langt har det blitt 8 mål og 9 målgivende på 42 kamper, fortsatt et stykke opp til de tallene Mahrez leverte i 2015/16 sesongen (17 mål, 11 målgivende), men Maddison har vist seg å være en viktig kreativ kraft i dette Leicester-laget. Legger man til en frispark-fot i ypperste verdensklasse, et fantastisk overblikk og glimrende pasningsrepetoar, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor han har blitt en yndling hos Leicester-supporterne.

På midtbanen har Wilfred Ndidi vokst seg inn i den dype anker-rollen. Riktignok er han 13 centimeter høyere enn mannen han ble hentet for å erstatte, men Ndidi har vært limet som holder Leicester organiserte, på samme måte som Ngolo Kante i 2015/16. Med lange bein og kraftig fysikk er nigerianeren vaktbikkja som sørger for at motstanderen aldri får hvile.

Drømmen om topp seks

Hva taler så for at Leicester kan blande seg inn i kampen om topp fire? Spillerstallen, spillestilen og et par jokere med den lille X-faktoren er noen av egenskapene som kan løfte Leicester oppover på tabellen. Men et av de viktigste punktene til at Leicester kan gjennomføre nok en bragd, er formen og resultatene hos de nærmeste konkurrentene.

Med unntak av Liverpool og Manchester City, har lagene på øvre halvdel variert kolossalt i innledningen av sesongen. Arsenal, Manchester United og Tottenham er alle preget av stor usikkerhet i det defensive spillet og toppspillere som ikke har prestert på sine vante toppnivå. I den blå delen av London preges Chelsea av å være et lag i massiv endring, både med en pur-ung spillergruppe og en ny manager i Frank Lampard.

Samtidig, man skal aldri undervurdere de såkalte “topp seks” lagene. Erfaringer tilsier at når vi befinner oss i mai er det disse seks lagene man kan forvente at troner øverst på tabellen. Vi skal faktisk tilbake til Leicesters gullsesong i 2015/16 for å finne sist gang de seks øverste plassen ikke tilhørte Manchester City, Liverpool, Chelsea, Arsenal, Tottenham og Manchester United. Det vil bli en vanskelig oppgave for The Foxes, men sjelden har muligheten sett bedre ut.