Piggtråd Albumet som musikk-verden har ventet på i 13 år er endelig her. Den ekstreme ventetiden og alle komplikasjonene rundt innspillingsprosessen har gjort bandet til en meme i seg selv. Da vokalist Maynard Keenan James først annonserte albumet tidligere i år var responsen fra den gemene hop, «Ja sikkert…»
Det tok kanskje ikke «10.000 days», men nå er Fear Inoculum ute, og det er ikke tvil om at det var verdt ventetiden!
Hypnotisk albumopplevelse
Når jeg følte meg klar til å sette av halvannen time til å høre gjennom dette albumet for første gang, tok jeg av meg klokka mi, skrudde av varsler på telefonen, tok på meg høretelefonene mine og bega meg ut på vandretur i et regnfylt Bergen sentrum. Musikken til TOOL er ikke noe man bare hører på, den må oppleves og krever full oppmerksomhet. Låtene er bygd opp på en meget systematisk og interessant måte, noe som rettferdiggjør at seks av de ti låtene er over ti minutter lange. For etter hvert rolige og lunefulle gitarparti, lurer klassiske Adam Jones drop-D gitarriff. Og når du tror du endelig har klart å finne ut hvilken tidssignatur trommene går i, så endres den igjen. Man får selvfølgelig også Justin Chancellors umiskjennelige basslyd med på kjøpet. Alt dette svøpes i stammeaktige rytmeinstrument, deilig 80-tall synth, intrikate basslinjer og selvfølgelig himmelsk vokal. Rett og slett hypnotisk!
Et album for den dedikerte lytter
«Fear Inoculum» er helt klart et album laget for å vise fram musikken som et samlet verk. Det skal høres på i riktig rekkefølge, og helst alt om gangen. Dette er noe jeg syns er enda mer tydelig på dette albumet enn på TOOLs tidligere album. Da albumene «10.000 Days» og «Lateralus» har låter som «Schism» og «The Pot» som man kan kategorisere som «hits», mangler disse låtene fra «Fear Inoculum». Denne mangelen på «enklere» sanger, en hit, er det eneste negative jeg har å si om dette albumet. Men igjen så tror jeg ikke dette er et album der en slik sang ville hørt hjemme.
Mesterfullt lydbilde
Til tross for velutformete låter, upåklagelig instrumentering og kanskje Maynard Keenan James beste vokalprestasjon noensinne, er det en ting jeg vil trekke frem over alt dette. Nemlig miksingen! Jeg pleier vanligvis ikke tenke så mye over miksing og mastering, men her er det tydelig at det ligger så uhorvelig mye arbeid. Aldri før har jeg hørt et album som har så utrolig bra lyd. Hver eneste streng høres klokkeklart på bass og gitar, vokalen ligger perfekt i miksen, og sist men ikke minst trommene. Hver tamme, hver cymbal, hvert eneste slag fra trommis Danny Carey høres hundre prosent levende ut, noe som gjør dette albumet enda mer suggerende.
Alt i alt!
Med «Fear Inoculum» har TOOL nok en gang vist at de muligens er det mest tenkende (og tankevekkende) metalbandet som fins. Dette er ikke albumet for en «casual listener», dette er albumet du setter på når du virkelig vil kjenne på hva musikk kan få deg til å føle. Nå gjenstår det bare å se hvor mange år det blir til neste gang TOOL slipper musikk. Men om «Fear Inoculum» blir TOOLs siste album, vil de i hvert fall avslutte med et mesterverk.
10/10
