Student med barn, går det?

I sin nyttårstale sa Erna Solberg at nordmenn må få flere barn. Andelen nordmenn som velger å ta høyere utdanning øker, og dette antas å være en av årsakene til at fødselsraten har gått ned i senere år. Statsministerens oppfordring gjelder derfor særlig studenter.

– Med den økonomiske usikkerheten du har som student, er det skummelt å få barn, sier trebarnsmor og student Juliane Espelund. Hun mener økonomisk usikkerhet er en viktig grunn til at kvinner utsetter å få barn.

Mikroøkonomisk ikke så lurt

Leder i Vestlandet unge Venstre, Ole Martini, er enig i at situasjonen er vanskelig. Han mener at det fra et  markedsøkonomisk ståsted er viktig at nordmenn får barn, for å sikre velferdsstaten i fremtiden. På den andre siden sier han at det «mikroøkonomisk ikke er så lurt likevel».

– Det Erna Solberg sier om at vi må få barn er litt sånn; på den ene siden er det bra, men på den andre siden; hvorfor skal vi?

Leder i Høyres Studenterforening i Bergen, Carl Christian Grue Solberg, mener det er viktig for velferdsstaten at kvinner får barn. Han mener utfordringen ligger i at velferdsstatmodellen og velferdsgodene i Norge, krever jevnlig finansiering.

– Sett i et lengre tidsperspektiv, så er man avhengig av at det til enhver tid er like mange som går ut av generasjonen, ved at de rett og slett dør – blir gamle, som kommer inn, og bidrar til finansieringen av pensjoner og sykelønn og så videre.

Sammensatte årsaker 

Martini mener lenger utdanningsløp er en viktig årsak til at færre kvinner får barn i ung alder.

Kvinner skal ikke få barn bare for å få barn

– Vi studerer lengre. Karriereaspektet er mye mer innplantet i oss, og så har vi fått mer likestilling. Kvinner skal ikke få barn bare for å få barn – de har også drømmer og ønsker de vil fullføre.

Grue Solberg peker derimot på flere mulige årsaker til lavere fødselsrater. Han nevner blant annet at flere sliter med fertilitetsutfordringer. Han trekker også frem høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødende som en årsak.  Likevel mener han at dårlig økonomi blant unge, og spesielt studenter, har mye av skylden.

– Studenter er jo i en livsfase, også i alder, som egentlig er veldig ideell med tanke på barn, så vi har foreslått å gjøre disse ordningene bedre for studenter. I dag er det rett og slett for stort økonomisk gap mellom de studentene som velger å få barn, og de som er i fullt arbeid og velger å få barn.

Enige om at de økonomiske insentivene må bedres

Grue Solberg trekker frem at de som er i lønnet arbeid kvalifiserer til en del lukrative økonomiske ordninger. Problemet mener han, er at disse ordningene ikke gjelder studenter uten jobb ved siden av.

– Da får man heller en såkalt engangsstønad som er betydelig lavere enn det man får når man er i lønnet arbeid. Så det å øke denne engangsstønaden er nok ganske sentralt.

Martini er enig i at engangsstønaden er for lav.

– De studentene som får og eller har barn, får kun litt ekstra, og det er veldig dumt, sier han.

 Krevende dobbeltrolle

Trebarnsmor Espelund mener det krever mye innsats for å få hverdagen som både student og mor til å fungere.

– Det er veldig hektisk, det er det ingen tvil om. Du har jo full skole som skal gå rundt på dagtid, det blir mye lesing hjemme, og så har du tre barn og hus og alt som du skal ta deg av samtidig. Det er fullt kjør fra seks om morgenen til du legger deg klokken elleve.

Hun mener riktig innstilling er avgjørende.

– Det er tre år nå hvor vi har vært innstilt på at nå har vi mindre, og da bruker du mindre. Sånn sett går det.

Trebarnsmoren mener det er krevende å være student og mor, men synes likevel at dagens støtteordninger fungerer. Hun peker på at man får vanlig studiestøtte som kan bli omgjort til stipend, samt mulighet til å ta permisjon. Hun mener likevel at støtten kunne vært økt.

– Beløpet er lavt. Det er det.