Kinosyndromet Vinterens norske storfilm er her, og det er snakk om enda en historisk gjenfortelling om en norsk folkehelt. Amundsen er en biografi om livet til den største polfareren gjennom tidene, som favner om både oppturer og nedturer, og gir rom for både svake og sterke øyeblikk.
Det er ikke første gang Pål Sverre Hagen spiller en ikonisk norsk oppdagelsesreisende, men i forhold til rollen som Thor Heyerdahl er det her snakk om en større og mer omfattende prestasjon. Han må spille Amundsen som både ung og gammel, og med proteser i ansiktet for å få fram de ikoniske ansiktstrekkene. Han er derfor tidvis helt ugjenkjennelig og gjør en veldig god rolle som den titulære polfareren i alle aldre. Roald Amundsen var en tidvis svært lite sympatisk karakter, og verken Hagen eller manuset er redde for å presentere folkehelten med alle skavankene han skal ha hatt.
Hovedproblemet med filmen ligger likevel hos Roald Amundsen som hovedkarakter. Det er åpenbart at regissør Espen Sandberg har vært veldig interessert i å finne ut hvem han var som menneske, men filmen kommer seg ikke i nærheten av noe svar. Vi får se Amundsen gjøre mye rart av både stort og smått, men altfor ofte blir hvorfor han gjorde disse tingene feid over. Når det kommer til et liv så omfangsrikt som Amundsens var, kan det virke som en film på to timer blir i overkant begrensende.
Likevel er det viktig å påpeke at Sandberg og kompani i kjent stil gjør filmen til en fullverdig kino-opplevelse. Både lyd-designet og de visuelle effektene er blant det beste denne anmelderen har sett fra Norge, og gjør seg fortjent en plass på det store lerretet. Filmen føles stor, og er definitivt på sitt beste i de store scenene på polene.
Den sanne historien bak Amundsen er nok filmens sterkeste side. Det er selvfølgelig et navn alle nordmenn er kjent med, men hvor monumentale og sprø bragdene hans var vil nok overraske mange. Om man ikke kjenner historien godt vil dette alene være grunn nok til å se filmen på kino. Som et karakterstudie av et av Norges største ikoner klarer den dessverre ikke komme helt i mål, men den fungerer godt som historietime og popcornfilm.
Hør Kinosyndromets intervju med Pål Sverre Hagen, Espen Sandberg og Espen Horn her: