Spillmagasinet Ikke lenge etter Sunset Overdrive kom ut i 2014 som en eksklusiv tittel til Xbox One, var Sony kjapp med responsen. De ville nemlig ha de velkjente spillutviklerne Insomniac Games med på sin egen eksklusive tittel for å legge enda flere godsaker til det velkjente biblioteket med eksklusive PS4-spill. Og det skulle ikke bare være et hvilket som helst spill, men et samarbeid med gigantene Marvel. Ikke bare var tilbudet for fristende for Insomniac å slå ned på, men prikken over i’en var at de til og med fikk plukke hvilken karakter fra det store galleriet av Marvel-helter de ville jobbe med. Og slik har vi i dag endt opp med Marvel’s Spider-Man på PS4.
Fantastisk flyt
Etter en intro-scene som ikke varer mer enn i ett minutt, blir du kastet rett inn i spindelvev-svingningen for å hjelpe New York-politiet med å få Wilson “Kingpin” Fisk bak fengselsmurene. Og det tok meg iallefall enda mindre enn ett minutt å innse hvor fantastisk denne svingningen rundt New York sine høye bygninger føles. Det er et enkelt system i prinsipp der man strengt tatt bare trenger en knapp til tider for å svinge seg fra bygning til bygning. Men det ligger en liten lærekurve bak systemet, der man må ta i betraktning miljøet rundt seg, hva du faktisk kan svinge fra og når det er best å gjøre det for å få nok fart til å komme seg der man vil.
Når du virkelig begynner å få erfaring med systemet etter et par timer og kan sømløst svinge deg gjennom og over alle mulige hindringer, er det vanskelig å slutte. Det var flere ganger der jeg hadde et historieoppdrag som bønnfalte meg om å starte det mens jeg bare fortsatte å svinge rundt New York-bygningene og gjorde alternative ting fordi det var så moro. Selv om svingningen er enkel, er det fortsatt tilfredsstillende og nærmest oppslukende hver gang du kobler sammen forskjellige bevegelser. Spillet har et system der du bruker den velkjente undergrunnsbanen i New York for å reise fort til hvilket som helst sted du har besøkt, men det ble omtrent aldri brukt. Hvorfor gjøre det når du kan svinge mellom bygninger, liksom?
Spider-Man kan selvsagt ikke bare svinge, slåss kan han og. Hvis du har kjennskap til en annen superhelt og hans nylige spill, henholdsvis Batman: Arkham-serien, vil du finne en del likheter. Du kan kombinere lette og tunge angrep, og fiendene dine har en markering over hodet som tilsier når de skal angripe så du kan dukke unna. Du har også en focus-bar som fylles opp jo lenger du klarer å slå løs på fiendene uten å bli truffet selv og gir deg tilgang til tilfredsstillende angrep som umiddelbart eliminerer enkelte fiender. Det er derimot også et lite kompromiss her, for focus-baren er også måten du får tilbake liv på hvis du blir truffet, så du må virkelige tenke når det er best å gjøre hva og ikke plutselig ender opp på en game over-skjerm.
Men Spider-Man er Spider-Man, og edderkopp-egenskapene hans legger til en haug med dimensjoner som gjør at du nesten aldri går tom for forskjellige måter å kjempe på. Du kan velge å bare denge løs på knappene og håpe det fungerer hvis det er din stil. Hvis ikke kan du utforske alle egenskapene og gjøre ting som å svinge og sparke folk av bygninger, dra våpen ut av hendene eller tilkalle en liten edderkopp-drone som distrahering for en litt mer taktisk tilnærmelse. Egenskapene dine kan brukes på mange måter, men du straffes ikke for å tilnærme deg til en metode du føler deg komfortabel med. Selvsagt er det enkelte fiende-typer som kun kan bekjempes ved et par metoder, men det føles nødvendig for å gi det litt variasjon.
Balansen mellom to liv
Handlingen i spillet har ingen kobling til det velkjente film-universet til Marvel, som har gitt Insomniac muligheten til å introdusere oss til en versjon av superhelten og personen bak masken vi ikke har sett før. I denne handlingen er nemlig hovedpersonen 23 år gammel, som betyr at han allerede har en del år med edderkopp-erfaring bak seg. Og selv om hovedfokuset ligger på Spider-Man, betyr det ikke at mannen bak masken og mange av hans kompanjonger ikke får sin tid i søkelyset.
Utenom segmentene der du svinger og kjemper deg gjennom New York sitt store utvalg av rivaler, får vi mange sekvenser der du kontrollerer den helt ordinære og litt klønete Peter Parker og får se hvordan han må balansere de to livene. Uten å gå for dypt inn i spillets handling som virkelig er verdt å oppleve selv, er den delt opp i tre akter. Store deler av de to første aktene går med på å bygge opp historiens forskjellige elementer. Ikke bare de kriminelle karakterene du prøver å bekjempe som Mr. Negative og Wilson Fisk, men også vennskapene mellom dine kjente og kjære. Forholdene mellom Peter Parker og side-karakterer mange har kjennskap til som tante May, reporter/eks-kjæreste Mary Jane Watson og Miles Morales er minst like viktig. Tiden Insomniac får oss til å bruke for å etablere disse forholdene med venner og fiender får starten av historien til å føles litt treig, men når spillet når den tredje akten og ting virkelig begynner å skje har man etablert ett emosjonelt bånd til alle karakterene som gjør at det som skjer faktisk har en innvirkning og mening. Selv om det ikke bare er positivt, for når absolutt alt skal nå en slags beslutning i de siste timene av spillet kan det føles litt overveldende og “in-your-face”.
Byen som lever
New York er en stor by, og en stor by betyr forhåpentligvis at den er fylt med aktiviteter å gjennomføre utenom historien. Og her får man mye bra, men også noe mindre bra. Byen er delt opp i ni distrikter, og hvert distrikt har 3 radiotårn du kan aktivere. Når du har aktivert alle tre, viser spillet deg alle aktivitetene du kan gjennomføre i det distriktet. Du kan blant annet samle inn ryggsekker som er festet til alle mulige steder, som alle er fylt med objekter fra Spider-Man sine tidligere eventyr og virkelig er underholdende å lese seg opp på. Og ikke bare det, men hvis du samler inn alle 55 ryggsekker får du en av mange mulige drakter i spillet som du virkelig vil nyte hvis du har sett den seneste filmatiseringen av Spider-Man.
Du har også utallige forskningsstasjoner plassert på forskjellige bygninger av Harry Osborn, som gir deg tilgang til noen underholdende (og mindre underholdende) sideoppdrag for å hjelpe din tidligere barndomsvenn. Når du svinger deg rundt, får du også radiomeldinger fra New York-politiet som trenger hjelp med små forbrytelser. Disse forbrytelsene dukker opp til du har gjort fem av de i hvert distrikt, og blir fort ganske kjedelige hvis du går inn for å gjøre de hver gang de dukker opp. Side-oppdragene som popper opp på kartet ditt fra tid til annen har også litt repetisjons-problemer, og uten den samme narrative oppbygningen kan de bli kjedelige å krysse av. Men bare sånn i tilfelle du skulle bli lei av å svinge rundt, kan du gå rundt på gatene og skyte fingerpistoler på tilhengerne dine og gi de en god high five, som er et gøy lite element og viser detaljoppmerksomheten i spillet.
Konklusjon
Insomniac har gjort en fantastisk jobb med å ta kildematerialet og elementer fra sine egne spill og gjøre alt til sitt eget. Jeg mener dette er den beste versjonen av Spider-Man og Peter Parker vi har fått innenfor spillmediet noensinne, og vil kanskje våge å si at det er årets beste lansering så langt (Beklager, God of War, du fikk være årets beste spill i ca. 5 måneder). Selv om jeg er en selvutnevnt Marvel-fanboy, er det ikke bare det at man får svinge rundt som Spider-Man på en så tilfredsstillende måte som gjør det til et bra spill. Dette er et av de få åpen verden-spillene der man faktisk føler at man har noe å gjøre på til alle tider i den store byen man kan utforske, selv om ikke alt er like gøy. Måten slåsskampene fungerer på og variasjonen av utstyr du kan bruke for å bekjempe fiender gjør at det føles friskt, og selv når du har nådd slutten får man lyst til å svinge seg videre rundt i New York. Dette er ikke bare et spill for superhelt-entusiaster, men et spill for de som liker å ha det gøy.
Siste podcaster
Last ned episoden
