Trigger Mikroøl og vin
I det vi entrer salen en halvtime før konsertstart, er salstemningen enda rolig. Observasjonene hittil ligger på en høy føring av mikroøl og vin, samt et noe eldre klientell enn forventet, noe som tyder lett i mot en heller bred appell for soulstjerneskuddet fra statene. Praten går generelt løst ettersom lokalet sakte fyller seg opp ettersom det nærmer seg konsertstart, og kvart over ni vandrer bandet opp på scenen og går rett på første låt. Ikke at det er noe hinder for videre prating med publikum, og Curtis selv etablerer god kontakt nesten fra første stund.
Noncelant cool
Etter litt småprating med publikum, hvor han blant annet spør hvor mange som har kjøpt hans siste album, er det over på neste låt, Go As You Are, en klassisk stemningssetter. Det som under første sang var noen problemer med for lavt volum på vokal, er her ikke å merke, og vi får virkelig merke oss den forføreriske stemmen Curtis virkelig innehar. Lysende av en nonchalant energi, skaper han en slags cool over scenen som brer seg inn i sangene. Her må en også berømme god belysning, som med gulaktig skjær gir scenen en sjelfull look.
[…] og på Dream Girl legges det inn en nesten freestyleaktig funk på keyboardet.
Oser over av sjel
Denne coolheten holder seg helt inn i Till The End, hvor Curtis begynner å løsne for full, hvor det er tragisk at det midt under sangen bryter inn en relativt kraftig feedback de prøver å løse sangen ut. Men Curtis er rutta, og holder masken helt ut. Med fullført sang får de fikset opp i problemene, og det er duket for en noe roligere opptreden i Ghost of You. Og det er vel her noen av styrkene hans virkelig skinner frem: hvordan han greier å legge så mye følelser inn i det han gjør på en så god måte at det kan applikeres til alle. Dette videreføres i en superb gitarsolo på sangen Face Your Fear, en solo som nærmest oser over av sjel.
Groovy funky
Dette er det som setter standarden for resten av settet. Selv om de fortsatt forfølges av noen tekniske problemer, er det ikke noe som i større grad går ut over opptredenen. I Need My Baby skinner vokaleffektene frem på mesterlig vis, og på Dream Girl legges det inn en nesten freestyleaktig funk på keyboardet. Dette følges opp av både groovy og sjelfulle låter, og ender i en perfekt overgang inn i siste låt før encore: Need Your Love, en energisk men samtidig avbalansert låt som tydelig vekker glede i publikum.
Vi var på Pstereofestivalen. Sjekk det beste (og verste) fra årets festival her: Pstereo på godt og vondt
Svalig saxofon
Etter noen minutters pause er de tilbake på scenen igjen, og følger opp med to låter fra førstealbumet, Beautiful People, dedikert til publikum, og Drive My Car, en rocka låt som viser hvor variert stemmen til Curtis egentlig er. Avslutningen legges til As I Am, med en svalig saxofonsolo som virkelig legger en god sluttfølelse over det hele. Til slutt spør han publikum om de som enda ikke hadde kjøpt albumet skulle kjøpe det nå. Svaret kunne ikke komme mer tydelig i det “yes” runger gjennom salen. En digg avslutning på en digg konsert.