musikkredaktor De siste ukene har musikkredaksjonen her i radioen surret rundt i anspent lengsel, i påvente av Norges viktigste bransjefestival: by:Larm. Siden starten i 1998 har by:Larm satt undergrunn-artister på den nasjonale radaren, og de tre utsendte fra Studentradioen har nå forlatt Bergens nest største medieklynge til fordel for Oslo, «denne forunderlige byen som ingen forlater før han har fått merker av den». Vi tar Hamsun på ordet og presenterer her de 9 konsertene vi kommer til å bli merket av for livet:
Makeness
Ingensteds, fredag 21:00
St. Edmunds kirke, lørdag 21:00
Mens hjemlandet står stille i snøstorm, tar skotske Kyle Molleson med seg varm tech house pakket inn i popformat til Oslo. Siden Rogue EP i 2015 har produsenten bevegd seg fra dyster og drivende industriell lydkunst, til å snike inn oppløftende, eterale vokalhooks i det kommende debutalbumet Loud Patterns, som slippes 6. april på Secretly Canadian; plateselskapet har artister som ANOHNI og Whitney på rosteren, begge ansvarlig for å utvide pophorisonten de siste årene. Det drypper VHS-flimmer av både produksjonene og musikkvideoene til Makeness: den betonte eimen av sigg, røykmaskin og betong på et 90-tallsrave er silt ut av techno-innflytelsene, og igjen er det bare et veldig langt déjà vu.
Blvck O
John Dee, fredag 23:00
Parkteatret, lørdag 17:00 & 20:00
Det er noe autotune og noe hardt trap-assossiert i tingene bergensrapperen Blvck O lager, men det er ikke her norsk-gambieren, hvis egentlige navn er Omar Noir Faal, skiller seg nevneverdig fra resten av feltet. For første gang på altfor lang tid: en fersk bergensk rapper som kan rappe, og har overbevist i flere år allerede. Uaffektert veksler han mellom bergensk og engelsk, og bygger bro mellom de to språkene – i tillegg til noe senegambisk, og i «5071» er det faktisk også en fyr med Stavanger-dialekt – når Blvck O skildrer et liv på utsiden, med flow i internasjonal klasse.
Axel Boman
Ingensteds, torsdag 01:15 (natt til fredag)
Det er så mye konserter på by:Larm at det nesten blir slitsomt, men ikke undervurder hvor mye energi du paradoksalt nok får av å bevege deg på konsert. Svenske Boman lager house uten for mye syntetisk, påtatt feelgood-resonans i synthene, et slags dempet the xx-aktig perspektiv på klubbmusikk. Han har ryddet plass til basslinjene, som slipper å konkurrere mot resten av produksjonen – prominent minimalisme og loungestemning er en gjennomgående rød tråd i Bomans virke. Det blir knapt mer behagelig å være i en klubb.
Noah Carter
Rockefeller, torsdag 23:30
Dansk rap-komet. Har på et vis gjort i Danmark det Pasha har gjort i Norge: Lansert seg som en pålitelig leverandør av fengende, sjangersprengende hip-hop i et troverdig, engelsk språkunivers (også kjent som det Kaveh ikke har klart). Det er riktignok sjangerforskjeller, der Carter i mye større grad opererer i et soul/trap-inspirert landskap. Forvent dere med andre ord en danske som fanger tidsånden på Rockefeller torsdag kveld. CV-en til nå inneholder både debutalbum, Roskilde-opptreden sist sommer og et 3-årig opphold i fengsel. Jeg gleder meg til å se Carter rappe fletta av Tigerstaden som en fri mann.
Softcore untd.
DogA, fredag 22:00
Blå, lørdag 23:30
En av mange interessante prosjektskapninger som har kommet ut av Vibbefanger. Bandet er en fusjon av medlemmer fra Sushi x Kobe og Verdensrommet, hvor Onge $ushimane (Emir) og Charlie Skien (Andreas) kanskje er de mest kjente navnene. Det er også de som står for vokalene. Lydbildet dribler seg rundt de fleste sjangerbåser, men plasserer seg fint i skjæringspunktet mellom gutta sine to opprinnelige band. Her er det både rom for både Emirs myke miks av rap og sang og Andreas’ distinkte sang- og formidlingsmåte. Bandet kommer til å spille to konserter på Bylarm. Jeg forutser en bergensk/skiensk erobring av hovedstaden.
Superorganism
Blå, fredag 20:30
Sentrum scene, lørdag 01:00 (natt til søndag)
Interkontinental, eklektisk indiepop marinert i dank memes-estetikk er sannsynligvis det du ikke visste at du ville ha i musikkåret 2018. Bandet var på årets kortliste til den prestisjefylte kåringen BBCs Sound of…, en pris vår egne Sigrid vant. Det London-baserte bandet består av musikere fra hele verden, med en 17 år gammel jente fra Japan som vokalist. Bandet møttes på Internett og bor nå sammen i et kollektiv i London, der deres selvtitulerte debutalbum har kommet til. Et album som passende nok slippes nå på fredag, samme dag som de inntar Blå. Spiller på Øya og Roskilde til sommeren.
Yves Tumor
Blå, torsdag 23:30
Engelske Yves Tumor er det kunstneriske alter egoet til Sean Bowie. Hans nyeste album, Serpent Music fra 2016, er lyden av det moderne menneskets intuitive og irrasjonelle indre, med rytme og melodi som rød tråd. Eller sagt på en annen måte: det låter som om sjangrene R&B, elektronika, rap, soul og industrimusikk ble tvunget til å leve sammen i et alt for lite bofellesskap med alt det innebærer av vennskap, krangling, flørt, sinne, og alt i mellom. Yves Tumor tester ikke bare grensene innen musikksjangre, men også kjønnsidentitet og sceneopptreden. De siste par årene har Tumor fått internasjonal anerkjennelse og er i dag signert til Warp Records (Flying Lotus, Mount Kimbie, Kelela, etc.). Konserten på Blå på torsdag kan bli historisk.
Loney Dear
John Dee, fredag 22:00
Krøsset, lørdag 22:30
Bak pseudonymet Loney Dear står den svenske multi-instrumentalisten Emil Svanängen, som har gitt ut hele syv album etter den selvutgitte debutplata i 2003, som ble spilt inn foreldrenes kjeller. 15 år senere er han både en signert og etablert musiker, men havner dessverre (eller heldigvis?) i kategorien musikalske genier som ikke enda har kapret vår kollektive bevissthet. Med et albumrepertoar som strekker seg mellom sjangre og uttrykk akkompagnert av en myk, men kraftig falsettstemme, tror og håper jeg at konsertene på John Dee og Krøsset gi ham en god håndfull nye lyttere.
Rina Sawayama
John Dee, torsdag 23:00
DogA, fredag 23:00
Japansk-britiske singer/songwriter og modell Rina Sawayama fikk mye og fortjent oppmerksomhet i 2017, da hun debuterte med mini-albumet RINA. Pitchfork lista albumet som en av de 20 beste R&B-albumene fra 2017 og sa at den første låta «Take Me As I Am» er en bedre Britney-låt enn de Britney selv har produsert på mange år. The Fader inkluderte henne i lista 13 Artists You Need To Know About In 2017 og V Magazine kalte henne en «digital-age pop pioneer». Konsertene på John Dee og DogA burde være obligatoriske for de som vil henge med i tiden!
NB: I en tidligere versjon av saken var det oppgitt at Axel Boman spilte fredag, ikke torsdag.
