Kinosyndromet Si hva du vil om Adam Sandler. Det er noen som liker Happy Gilmore, og det er kanskje noen som ville sagt at det finnes et sted i historien for Billy Madison. Likevel, hvis det finnes en standard for hva som er en rævva film, kan vi vel alle være enige om at få overgår Adam Sandler de siste fem årene.
Verdensmester i rævva film.
Finnes det en objektiv indikator på en rævva film? Nja, vi kan jo se på den universelle prisen for elendige filmer, The Golden Raspberry Awards (også kjent som “Razzies”), som gis ut rundt to uker i forveien av Oscar-utdelingen, for unikt dårlig innsats i film. Med sine 5 seire og 35 nominasjoner, er Sandler den tredje mest meritterte skuespilleren i den 37 år gamle historien til “Razzies”, og med filmen Jack and Jill (2012) vant han alle prisene. Selv om dette må sies å være en karrieretopp for Sandler, har han ikke latt seg vippe av pinnen. Han har blitt nominert hvert eneste år siden 2012.
Heldigvis snakker ikke jeg til deg som medmenneske, men filmanmelder. Derfor kan jeg fortelle deg at de få filmene med Sandler jeg har lidd meg gjennom på fly, eller som styggelige kompromisser i sosiale sammenhenger, har vært ytterst jævlige. Da kan en spørre seg selv hvem det er som kan presse kull, eller i denne sammenhengen avføring, til diamanter? Til alt hell for oss er ikke Paul Thomas Anderson hvem som helst.
Opp til dette punktet i sin karriere, der Sandler allerede hadde akkumulert fem Razzie-nominasjoner, hadde Paul Thomas Anderson fått suksess med store ensemble-stykker som Boogie Nights (1998) og Magnolia (2000). Anderson var, og er, et av de lengre og friskere pustene i amerikansk kino. Utslitt av disse eposene, hadde Anderson lyst til å lage en mindre film, og han hadde mot all formodning lyst til å gjøre det med Sandler.
Fra avføring til ikke jævlig å se på;
Handlingen i Punch Drunk Love dreier seg rundt Barry Egan. Barry er ensom, egoistisk, lider av tidvis dyp depresjon, og har ekstrem sosial angst. Han driver et firma som selger toalettsugekopper, og han er på nippet til å få en stor avtale med en hotellkjede i Las Vegas. En dag står han utenfor lageret sitt og ser på soloppgangen i det en bil kolliderer, og en mystisk varebil legger fra seg et pumpeorgel. Barry har fått det for seg at hvis han kjøper enorme mengder dessertpudding, kan han komme gjennom et smullthull i en gående reklamekampanje for et flyselskap. Han har også begynt å gå i en ganske teit, blå dress, og blir irritert når mennesker kommenterer den. Ingen av disse hendelsene er spesielt viktige for historien.
Grunnen til at jeg tar opp dette, er at Anderson bruker disse til tider irrelevante og surrealistiske hendelsene til å, på en mer underholdende måte enn bare å fortelle oss det, male mer fullstendige bilder av karakterene sine og universet sitt. (For et ekstremt tilfelle, se Inherent Vice (2014) Den andre grunnen til at jeg tar det opp er at jeg tror det maler et mer beskrivende bilde av Anderson som filmskaper uten at jeg må hengi meg til pretensiøse floskler.
Det som er viktig for historien er at Barry er ensom. I et forsøk på å gjøre noe med det ringer han en telefonsextjeneste. Dette får uante konsekvenser når operatøren begynner utpressing av Barry, etter han i en tirade av løgner ga operatøren det inntrykket at han var en vellykket forretningsmann i et forpliktende forhold.
Barry har et veldig stressende forhold til søstrene sine, de pleier for moro skyld å terge maskuliniteten hans og dette får han til å miste fatningen og ødelegge alle livløse gjenstander i hans umiddelbare nærhet. En av disse søstrene insisterer på at Barry skal møte en kollega av henne, Lena Leonard, spilt av Emily Watson, som viser seg å være ganske interessert i han. Barry er også interessert og vil så inderlig starte et forhold med Lena for å bryte ensomheten som har plaget han så lenge. Men mellom han og forholdet, står en bande som driver utpressing av telefonsexbrukere, og en hel armé av personlige demoner og svakheter.
Patetisk protagonist
Punch Drunk Love er en romantisk komedie, men Barry er ingen standard protagonist. Protagonister i “rom-com’s” er som regel kompetente, morsomme og tradisjonelt vakre mennesker. Samtidig er de også alltid litt klumsete eller uelegante, slik at de er sympatiske nok til å bli likt av publikum.
Barry er rett og slett ganske patetisk og vanskelig å like. Han får en kvinne han liker rett i armene, og det eneste han trenger å gjøre for å få det han vil, er å ikke drite seg ut. Det er tydeligvis ikke alle forunt. Synet på Barry fluktuerer voldsomt i det han går fra personlige nederlag til noe som minner om voksen oppførsel, wash, rinse, repeat. Det skal ikke være lett for han. I tillegg til Barry selv, virker det som om alle fysikkens lover står i veien for han og hans ambisjoner om å ikke være det han var. Spesielt god i rollen som hinder er Philip Seymour Hoffman. God er også Mary Lynn Rajskub som Barry’s søster Elisabeth, og nevrotisk Kirsten giftekniv.
“…faens lyst til å knuse det med slegge..”
I motsetning til mange “rom-com’s” er også denne filmen genuint morsom, Anderson klarer heldigvis å kvele Sandlers instinkter. Den fysiske komikken samt manuset er lynende morsomme. Min personlige favoritt er en litt klumsete romantisk formulering i felles omfavnelse:
Henne: Fjeset ditt er så søtt, huden din og haka di, jeg har lyst til å spise det, jeg har lyst til å spise haka di, den er så faens jævlig søt…
Han: Jeg ser på fjeset ditt og jeg har bare lyst til å knuse det, jeg har bare faens lyst til å knuse det med slegge og så klemme det, du er så pen…
Punch Drunk Love er over det hele en slags hyllest til den klumsete og uperfekte kjærligheten, den der du står naken, ekte og sårbar og hele tiden snubler inn i tornekratt. Vi er vel ikke alle like patetiske som Barry men ofte føles det slik ut. Jeg håper det er åpenbart, men hvis det ikke kommer til uttrykk liker jeg altså denne filmen kjempegodt, og det at Adam Sandler er med i en film jeg kan bli så glad i er vel et testament til hvor god Anderson er. Hvorvidt jeg faktisk endte opp med å sympatisere Barry sier jeg ikke, men det burde du strengt tatt finne ut av selv.
Punch Drunk Love er tilgjengelig på Blockbuster Norge.
Greit da, 19 spenn for leie men det er det verdt.
Jeg bare legger ved en link jeg så er det enda mindre arbeid for deg: https://blockbuster.no/filmer/punch-drunk-love