Fabian Stang Kvarter I år jobbet jeg med forhåndsstemming for Bergen Kommune. Jeg dro rundt på institusjoner for å samle inn stemmer fra folk som ikke hadde mulighet til å møte opp på valgdagen for å avlegge sin stemme. Dette er et supert tiltak, som mange ble veldig glad for. Det bør være et mål at flest mulig får avlagt sin stemme, selv om helsen ikke tillater at man kommer seg til valglokalet på valgdagen.
I Bergens Tidende kunne man på valgdagen lese om den usbekiske valgobservatøren Sergey Naumov, som betegnet Norge som et lykkeland. Naumov observerte valget på en nedlagt skole på Austevoll. Han forteller at politiet for lengst ville tatt kontroll over lokalet om dette var et valg i Usbekistan. Han syns det er flott at vi har tillit til valget i Norge, noe han selv ikke har til valgene i sitt eget hjemland.
Og nettopp tillit er det ikke bare flott at vi har, det er også nødvendig. Mange trenger hjelp i valgavlukket for å finne sin stemmeseddel. Da er det viktig at valgmedarbeideren ikke forteller videre hva personen har stemt. Uansett hvor mye ektefellen har lyst å dobbeltsjekke at det ble “rett seddel”. I år var det en enda større tillit som ble gitt til Norges valgmedarbeidere. Valget i Norge er hemmelig, og det skal være mulig å holde hva man stemmer hemmelig, også for valgmedarbeiderne om man ønsker dette. Slik var det ikke i år. Når man lukker stemmeseddelen er den oransje, med unntak av stemplefeltet, som er hvitt. Dette hvite feltet er også så tynt at man kan se gjennom det. Man ser altså navnet på førstekandidaten til hvert parti. Har en velger stemt Høyre, syns dette ved at det står Erna Solberg bak frem i det hvite feltet. Stemmer personen SV, kan man se Audun Lysbakken i samme felt.
For at en stemme skal være gyldig må den stemples, dette gjøres av en valgmedarbeider. Problemet er at når man legger sin stemmeseddel på bordet for at den skal få et stempel, kan valgmedarbeiderne ved bordet se hva personen har stemt. Mange velgere jeg møtte i løpet av mine to uker som valgmedarbeider var hverken klar over at de trengte et stempel for å få stemmen sin gyldig, eller at de selv skulle putte den i urnen. Dette muliggjør at valgmedarbeiderne lar være å stemple seddelen med de partiene de selv ikke liker, eller eventuelt ikke ber velgeren å legge stemmeseddelen i urnen.
Det er alltid minst to valgmedarbeidere som kontrollerer hverandre. Både under forhåndsstemming og på selve valgdagen. Selvfølgelig er det svært lite sannsynlig at valgmedarbeiderne samarbeider, eller at de i det hele tatt har noen intensjon om å påvirke valget på denne måten, men muligheten skal heller ikke være der. Valgsystemet skal være så sikkert som mulig, med så mange kontrollmuligheter som mulig. Her er det behov for forbedring. Velgerne skal være sikre på at deres stemme er hemmelig, også for de som tar den i mot.
Jeg tok kontakt med statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinssen for å høre hva han tenkte om saken. Han mente det definitivt var gjort en feil om det var sånn at andre kunne se hva man har stemt. Selv om dette bare var valgmedarbeidere. I følge Marthinssen bryter dette med prinsippet om hemmelig valg.
Det var jo også mulig at jeg hadde misforstått noe her, eller at det var en spesiell grunn til at stemmeseddelen var utformet nettopp slik. Jeg tok derfor også kontakt med valgdirektoratet. Organet er underlagt kommunal- og moderniseringsdepartementet, og har ansvar for gjennomføringen av Stortingsvalget i Norge. Etter at de hadde tatt opp problemet med sin redaksjon fikk jeg svar på e-post. Her fikk jeg opplyst at “Stemmesedlene er trykket i henhold til valgforskriftens krav til utforming og trykking” og at “Dersom valgfunksjonæren skulle komme til å se hva velgeren har stemt, har valgfunksjonæren taushetsplikt”. Vel og bra er det at valgmedarbeidere har taushetsplikt, men jeg mener fortsatt ikke at de har retten til å kunne se hva alle stemmer.
Et valgkurs varer i tre timer. Jeg mener ikke dette er tilstrekkelig opplæring til å kunne gi en så stor tillit til de som jobber med valg. Jeg mener også det skal være en rettighet i et demokrati og kunne avlegge stemmen sin, uten at noen andre vet hva du stemmer. Når valgmedarbeidere er så pinlig opptatt av ektefellen ikke skal få vite hva du har stemt, bør man også sikre at fremmede valgmedarbeidere heller ikke kan se hvilket parti du har valg.
Ifølge Freedom House scorer Norge 100/100 på Freedom in the World Scores. Også på sivile og politiske rettigheter har vi toppscore. Dette er noe vi burde være stolte av og alltid strekke oss langt for å videreføre. Vi har høye tanker om vårt eget demokrati. Det ser vi for eksempel i artikkelen til Bergens Tidende om valgobservatør Sergey Naumov. Tittelen er Dette er jo som et lykkeland. Men også i solide demokratier er det rom for forbedringer. og i dette tilfellet mener jeg å ha funnet en feil som må forbedres til neste valg.
Håvard Lied
Samfunnsredaktør, Studentradioen i Bergen