Anmeldelse: Thimbleweed Park

Hva er “Thimbleweed Park”?

“Thimbleweed Park” er et pek-og-klikk spill som får deg til å tro at utviklerne står fast i 1990, med en stil som minner meg sterkt om “Monkey Island” som er en stor klassiker innenfor samme sjanger. At det minner om “Monkey Island” er nok ikke så rart når Ron Gilbert som står bak spillet også har vært med i utviklingen av “Thimbleweed Park”. Jeg må si at de har gjort en utrolig god jobb i å skape “Thimbleweed Park” med den samme sjarmen som “Monkey Island” og diverse andre old school pek-og-klikk spill. Men det er ikke i nærheten like bra humor som i “Monkey Island”, noe som har skuffet meg. Det er veldig mye repetitiv humor, hvor de drar ut samtaler og gjentar seg selv mye, noe som av og til lykkes, men som oftest puster du bare litt ekstra ut nesen.

Du skal løse en mordsak

I starten av spillet er du vitne til et mord. Deretter ankommer 2 detektiver, Antonio Reyes og Angela Ray. Dette er 2 av karakterene du spiller, etter hvert vil du få muligheten til å kontrollere opp til 6 forskjellige karakterer. Det er nettopp denne delen som gjør det mer interessant, da du får se historien og forskjellige synspunkter fra de forskjellige karakterene.

Spillet starter når Antonio Reyes og Angela Ray ankommer åstedet. Da får du endelig muligheten til å kontrollere de. I det du har kontrollen over karakterene, har du også mulighet til å sjekke ut notatbøkene som begge “agentene” har i inventory. Der finner du ut at ingen av de er agenter og hver av de er der for sin egen grunn (som ikke blir nevnt) og prøver å bli kvitt hverandre. Dette gjør hele historien mer spennende og interessant, med en gang spillet har startet.

Humoren ikke helt i min smak

Dessverre så var ikke humoren de gikk for helt min stil. Det var noen få ganger jeg fikk en liten latter, men som oftest var det “litt morsomt”, sånn blåse litt mer luft ut nesen morsomt. Jeg føler stemmeskuespillerne ikke fikk levert linjene sine med den humoristiske delen, noe jeg er ute etter i pek-og-klikk spill. Nå sier jeg ikke at stemmeskuespillet var dårlig! Forutenom Antonio Reyes som hadde en litt “gebrokken” engelsk så var stemmeskuespillet veldig bra. Det bare manglet litt i den humoristiske avdelingen etter min mening.

“Easy mode”

Jeg har aldri vært noe god i pek-og-klikk spill, eller puzzle spill generelt, så når det er en casual mode i denne type spill blir jeg grådig fornøyd. Velger du casual mode, kutter det rundt halvparten av Puzzles, men ingenting av Historien. Allikevel fant jeg meg selv stående fast her og der. Som jeg sa, jeg er ikke god i denne typen spill. Heldigvis for meg hadde de lagt inn en Hint-funksjon i spillet. Dette ble gjort på en veldig kul og kreativ måte. Du finner nemlig plakater rundt omkring i de forskjellige områdene der det står listet opp en “help line”, “call this number for Hints”. På den måten kan du bare ringe nummeret med telefonen du har i inventory om du står fast.

Til slutt

Når jeg ser etter pek-og-klikk spill er humoren det viktigste. For meg må det være så morsomt eller underholdene at jeg er villig til å lide når jeg ikke finner ut av ting. Dette hadde ikke “Thimbleweed Park”. Men vi alle vet at humor er en subjektiv mening som kan bety at andre syns spillet er kjempemorsomt.

Hvis du liker pek-og-klikk spill, og spesielt den typen som hedrer “Old school” pek-og-klikk, tror jeg nok du vil nyte dette spillet. Er du som meg og trenger den humoren til å være på topp, anbefaler jeg å sjekke ut litt gameplay for å få en feeling av humoren, før du eventuelt går for kjøpet.

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler