umir Nord-Korea er et kommunistisk regime, ledet av Kim Jong-un, som en eneveldig diktator. Landet er et av de mest lukkede landene i verden, og en av de minst demokratiske, der politiske rettigheter nesten ikke forekommer. Selv om Nord-Korea er geografisk sett langt vekke fra Norge, er den egentlig ikke det, dersom vi ser det politisk. USA er en av Norges nærmeste allierte, gjennom NATO-samarbeidet. Ifølge Artikkel 5 i NATO-traktaten, blir det hevdet at ethvert angrep på et medlemsland, er et angrep på alle. Dette betyr at hvis Nord-Korea angriper USA, må Norge bli med i krigen mot Nord-Korea. Den eneste gangen Artikkel 5 har blitt utløst, var 11. september, 2011, med angrepet på tvillingtårnene i New York. Da fikk man krigen mot terror, som fortsatt varer. Men dersom det blir en krig, så vil det ikke være en krig som vi har sett eller lært om tidligere. Dette kan utvikle seg til en atomkrig, som er veldig alvorlig.
Atomvåpnenes inferno
Det var to ganger atomvåpen ble brukt på mennesker. Det skjedde i august 1945, med det amerikanske angrepet på Hiroshima og Nagasaki. Resultatet var over 129 000 drepte mennesker, byer lagt i grus, og konsekvenser for de fremtidige generasjonene. Det er ikke lenger vanlige våpen og tanks vi står ovenfor, men atomvåpen, som kan drepe så mange mennesker i løpet av to dager. Atomvåpnene i dag er dessuten kraftigere enn de var i 1945. Dette er selvsagt noe man må unngå. Selv om USA har mange flere atomvåpen enn Nord-Korea, så er de teoretisk sett like farlige, fordi våpnene kommer til å drepe mange mennesker dersom de blir brukt. I løpet av noen måneder, har situasjonen gått fra å være dårlig, til verre, der flere missiloppskytninger har forekommet.
Strategien for å stoppe Nord-Korea
Men hvordan skal man egentlige prøve å stoppe tensjonene? Dersom vi ser på USA, så er det noen forskjeller mellom Obama- og Trump-administrasjonen. Obama har lenge fulgt en taktikk, som kalles ‘’strategisk tålmodighet,’’ der poenget er å opprettholde mange av de økonomiske sanksjonene Nord-Korea har fått av FN. Tanken var da muligens at folket ville gjøre opprør i landet på grunn av lav økonomisk vekst, og tvinge diktatoren til å gjøre noe med situasjonen, som muligens ville gjøre i at Nord-Korea ville ha stoppet å utvikle sine atomvåpen.
Med president Donald Trump, så har retorikken tilspisset seg betrakelig. På Twitter, hevder Trump at det amerikanske militæret er klare for et angrep på Nord-Korea, dersom det blir nødvendig for det. Til tross for at Trump går for en hardere retorisk linje, enn det Obama gjorde, virker det som at Trump følger den samme linjen som Obama gjorde, ifølge Politico.
FN fordømmer Nord-Korea
I skrivende stund, er det blitt enda mer intenst når det kommer til Nord-Korea. 28. august, avfyrte Nord-Korea en rakett som passerte over Japan og som landet i havet. Nord-Korea hevdet selv at dette var et ‘’forspill’’ til å overta den amerikanske øya, Guam. Dette skapte sjokkbølger over hele Japan. FNs Sikkerhetsråd, med USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia, i spissen, har dagen etter fordømt Nord-Koreas rakkettoppskytning som gikk over Japan. Det er ganske spektakulært at disse fem store landene er enige i fordømmelsen av Nord-Korea. I andre sammenhenger, som for eksempel krigen i Syria, har ikke partene klart å komme til en enighet. Dette viser bare viljen fra verdenssamfunnet om at de ikke ønsker en ny krig i Asia.
En unødvendig krig
En krig med Nord-Korea, er neppe løsningen. Løsningen, er muligens å fortsette å følge Obamas linje, med å gi strenge økonomiske sanksjoner på Nord-Korea, slik at befolkningen til slutt blir så desperate, at de erklærer en revolusjon i landet, med støtte fra verdenssamfunnet. Problemet med å gå inn i Nord-Korea med militærmakt, er at man ikke vet hvordan befolkningen vil reagere på det. Nord-Korea, er som nevnt, det mest lukkede landet i verden, og vi vet ikke hva flesteparten av befolkningen mener om diktatoren. Mange mennesker i Nord-Korea, er muligens hjernevasket av all propagandaen som har kommet fra regimet. Da vet vi ikke om de kommer til å støtte et militært angrep, for å styrte regimet, eller om de kommer til å gå imot dette angrepet, og støtte diktatoren. Det er viktig å nevne, at man i sjeldne tilfeller, kan bombe seg til et demokrati, og Libya og Irak er eksempler på dette. Likevel er det viktig å vise tålmodighet for situasjonen.
Kina er nøkkelen
Muligens er Kina nøkkelen til å stoppe Nord-Koreas provokasjoner, for det er de som har støttet dem innenfor handelen, fordi begge er kommunistiske stater. Metaforisk, kan vi si at Nord-Korea allerede er en rusten bil, der kineserne bare fyller på noe bensin en gang i måneden, slik at Nord-Korea kan fortsette økonomisk. Allerede nå, er det mange fattige i Nord-Korea, og landet er ikke så industrialisert. Flere er avhengige av humanitær hjelp for å overleve. I august har Kina forstått alvoret, og innført strenge økonomiske sanksjoner mot Nord-Korea. Det er derfor viktig å opprettholde disse sanksjonene, slik at regimet ikke lenger har råd til å bruke pengene på atomvåpen. De må da prioritere pengene på befolkningen sin, slik at de forhindrer et opprør fra den nord-koreanske befolkningen. Historien har vist oss, at uansett hvor glad man er i et regime, vil den falle, dersom den ikke garanterer de nødvendige kulturelle, sosiale og økonomiske rettighetene, som for eksempel rett til lønn og arbeid. Det kommer uansett til å være spennende å følge med hva som kommer til å skje med Nord-Korea i fremtiden. Per dags dato, er situasjonen fortsatt uoversiktlig, og verden holder pusten for at en krig ikke skal forekomme.