Lovfestet utsikt tvinger Chelsea til å være kreative med storstue

I Richmond Park sørvest i London, ca. 15 kilometer øst for Heathrow og ca. fem kilometer øst for Twickenham Stadium, hjemmet til det engelske rugbylandslaget, ligger King Henry’s Mound, oppkalt etter King Henry VIII. Lenge trodde man at det var på denne høyden, som ligger i Pembroke Lodge Gardens inne i parken, at King Henry VIII stod 19. mai 1536 for å se en rakett bli skutt opp fra Tower of London. Raketten var et signal til kongen om at hans kone Anne Boleyn var henrettet for forræderi, og at han kunne gifte seg med Lady Jane Seymour.

Historien er trolig ikke sann, da Henry skal ha vært i Wiltshire, nesten 150 kilometer vest for King Henry’s Mound, den dagen. Høyden var trolig et gravkammer i bronsealderen, og har senere blitt brukt som et utkikkspunkt under jakt og falkoneri, jakt på småvilt og fugler ved bruk av dresserte rovfugler, en form for jakt som fremdeles finner sted i Storbritannia i dag.

På toppen av høyden står det i dag et teleskop. Vender du teleskopet mot nordøst, vil du få øye på St. Pauls katedral i hjertet av London. Katedralen er enkel å få øye på, fordi helt siden 1710 har utsikten mot landemerket vært sikret gjennom en åpning i Sidmouth Wood i Richmond Park og videre på tvers av hele London. Denne utsikten utgjør i dag en av 13 såkalte «protected vistas» som er beskyttet av «the London View Management Framework (LVMF)».

Dette innebærer at det foreligger restriksjoner på hvor høye bygningene som ligger mellom de to punktene som utgjør en «protected vista» kan være. I noen tilfeller, som i tilfellet med korridoren mellom King Henry’s Mound og St. Pauls katedral, er også området bak det aktuelle landemerket beskyttet. Derfor ble det bråk da det 42 etasjer høye bygget Manhattan Loft Gardens, som er under oppføring i Stratford i Øst-London, dukket opp bak St. Pauls katedral. Foreningen «Friends of Richmond Park» skrev i november brev til London-borgermester Sadiq Khan og ba ham om å stoppe oppføringen.

Tiden vil vise om LVMF får konsekvenser for oppføringen av Manhattan Loft Gardens. Det som derimot er sikkert, er at regelverket som beskytter korridoren mellom King Henry’s Mound og St. Pauls katedral har lagt føringer for et annet signalbygg som skal bygges.

På etterskudd i inntektskappløpet

I Vest-London, omtrent halvveis mellom King Henry’s Mound og St. Pauls katedral, ligger Stamford Bridge, Chelseas hjemmebane siden 1905. The Blues er en av kun seks klubber som har vunnet Premier League siden 1992/93-sesongen, men hele åtte engelske klubber har en hjemmebane med større tilskuerkapasitet enn Stamford Bridge (41 631). I tillegg er London-rival Tottenham allerede i gang med byggingen av sin nye hjemmebane, som når den er ferdig skal ha en kapasitet på 61 000 tilskuere. Selv om Chelsea i løpet av 2013/14-sesongen fikk inn 71 millioner pund i inntekter fra kampdager, er ligalederne nødt til å tjene mer om de skal holde følge med resten av Premier League-eliten i årene som kommer.

Derfor har Chelsea i en årrekke sett på mulighetene for å videreutvikle den tolv acre store tomten hvor Stamford Bridge ligger, eller flytte til et annet sted i Vest-London. Klubben sitter på rapporter og undersøkelser fra så tidlig som 2003/04-sesongen, og skrev i 2011 at den har brukt “betydelig med tid og penger på å undersøke ulike aspekter ved en videreutvikling”. På det tidspunktet trakk klubben frem en rekke utfordringer ved videreutvikling av tomten.

“Hvis klubben skulle slå ned East Stand, som ble bygget på 1970-tallet, og bygge den opp på nytt, vil en ny tribune måtte gå over jernbanelinjen. Dessuten har sikkerhetsstandardene endret seg siden 70-tallet, og hjørnet på dagens tribune er veldig bratt. For å møte dagens standarder vil en ny tribune måtte bli rundere, som vil føre til at flere av setene blir lenger borte fra banen enn det de er i dag,” skrev klubben i en redegjørelse publisert i juni 2011.

Rettigheter knyttet til lys ville også hindre en ombygging av både Shed End, som heller ikke kunne bygges om på grunn av hotellet og leilighetene som ligger bak, og West Stand, som ikke kunne bygges høyere på grunn av rettighetene til lys over Stoll Foundation-bygningene som ligger bak tribunen.

For Shed Ends del byr også hotellet og leilighetene som ligger innbygget i stadionet på utfordringer, mens sikkerhetsaspekter har bydd på utfordringer knyttet til Matthew Harding Stand, den nordre tribunen, som er oppkalt etter Chelseas tidligere vise-styreformann, som døde i en helikopterulykke på vei hjem fra en Ligacup-kamp mot Bolton 22. oktober 1996. Ved en eventuell nødssituasjon skal Stamford Bridge kunne tømmes på åtte minutter, og per dags dato er den eneste rømningsveien Fulham Road. En utvidelse av Matthew Harding Stand ville føre til at det ville ta lengre tid å tømme stadionet.

Rettigheter knyttet til lys over Brompton Park ville også legge klare føringer for en utvidelse.

Den endelige konklusjonen var slående. “Dersom stadionet skal utvides med et betydelig antall plasser trengs en tomt på 16 til 18 acres eller mer. Tomten på Stamford Bridge er på mindre enn 12 acres”, skrev Chelsea. Dermed virket det som at Chelsea ville bli nødt til å forlate Stamford Bridge for å henge med i inntektskappløpet i toppen av engelsk fotball.

Vurderte Battersea Power Station

I årene som fulgte så Chelsea nærmere på tomter innenfor en radius på tre kilometer fra Stamford Bridge. Earls Court Exhibition Centre, White Cite og ikoniske Battersea Power Station på sørsiden av Themsen ble alle vurdert. Nærmest ved å bli realisert var den nedlagte kraftstasjonen. Chelsea la inn et offisielt bud på tomten i mai 2012, samme måned som klubben vant Champions League, men møtte kraftig motstand fra egne supportere. I et håp om å komme supporterne i møte ble det med hjelp fra eiendomsutviklerne Almancantar og det amerikanske arkitektfirmaet Kohn Pedersen Fox, lagt frem bilder av hvordan Chelsea så for seg at det ville se ut dersom Battersea Power Station ble Chelseas nye hjemmebane.

“Som det fremgår av vår forrige uttalelse, og som disse bildene viser, tror vi det kunne være svært attraktivt for klubben å utvikle et nytt stadion på tomten, et stadion som potensielt kunne bli et av de mest ikoniske i verden, og tilby mange fordeler til Wandsworth, London og Chelsea-supportere. Vi tror at våre forslag adresserer de unike utfordringene denne tomten byr på. Designet vil integrere stadionet med kraftstasjonen på en sensitiv, unik og mektig måte, og vil ivareta alle de historiske aspektene ved kraftstasjonen”, sa Chelsea den gangen.

Motstanden fra egne supportere, først og fremst organisert gjennom Chelsea Pitch Owners, avtok ikke. På 1970- og 80-tallet, under renovering av Stamford Bridge, havnet Chelsea i alvorlig økonomisk trøbbel. Klubben stod lenge i fare for å miste Stamford Bridge, men ble reddet da daværende styreformann Ken Bates i 1992 fikk tilbake kontroll over stadionet da eiendomsutviklerne gikk konkurs. I etterkant av dette ble organisasjonen Chelsea Pitch Owners (CPO) grunnlagt, og i 1997 fikk CPO kjøpe tomten Stamford Bridge ligger på, inngangsportene, gressmatten, samt klubbnavnet, mot å lease Stamford Bridge tilbake til klubben for småpenger de neste 199 årene. Siden 1997 har CPO kjempet for å beholde klubben på Stamford Bridge. I 2011 ønsket Chelsea å bane vei for at klubben kunne flytte til et nytt stadion, og de kom derfor med et tilbud til CPO om å kjøpe tilbake tomten som Stamford Bridge ligger på. Tilbudet ble tatt opp på et CPO-møte i oktober 2011, men det fikk ikke nok stemmer til at det ble godtatt. Da Chelsea ønsket å kjøpe Battersea Power Station, den ikoniske kraftstasjonen ved Themsen, i 2012, gjorde CPO det klart at Chelsea-navnet er tilknyttet Stamford Bridge, og at klubben ville måtte bytte navn dersom den skulle flytte.

Satte i gang nye undersøkelser i 2014

Selv om Chelsea i utgangspunktet hadde avvist mulighetene for å bygge en ny arena der Stamford Bridge i dag ligger, ga Roman Abramovitsj, Chelseas styrtrike russiske eier som står klar til å finansiere en ny arena med sine egne penger, i 2014 grønt lys til nye undersøkelser.

Undersøkelsene skulle undersøke mulighetene for å forbedre de offentlige områdene langs Fulham Road og området rundt Stamford Bridge, og blant annet avdekke om det ville være mulig å bygge et dekke over undergrunnslinjene som går øst og nord for stadionet. Hvis det viste seg at det var mulig, ville det kunne skape både gangvei og sykkelvei, og slik redusere folkemengdene langs Fulham Road og nærliggende gater når Chelsea spiller hjemme.

“Undersøkelsene skal også se nærmere på mulighetene for å utvide stadionet innenfor de historiske grensene, med mål om å utvide kapasiteten, forbedre fasilitetene og forbedre trafikksituasjonen for både fotgjengere og kjøretøyer på kampdager”, sa en talsmann for klubben sommeren 2014. Det London-baserte arkitektfirmaet Lifschutz Davidson Sandilands ble hyret inn av klubbeier Abramovitsj til å gjennomføre de omfattende undersøkelsene.

Sveitsisk arkitektfirma står bak

Tidlig i 2015 kunne magasinet The Architects’ Journal avsløre at det sveitsiske arkitektfirmaet Herzog & de Meuron samarbeidet med Lifschutz Davidson Sandilands om forslag til hvordan nye Stamford Bridge kunne se ut. Herzog & de Meuron har de siste årene blitt et kjent navn for de som er glad i sport. Firmaet, som ble grunnlagt av arkitektene Jacques Herzog og Pierre de Meuron, har blant annet tegnet «Fugleredet» i Beijing, St. Jakob Park i Basel, Allianz Arena i München og Nouveau Stade de Bordeaux i den franske byen med samme navn.

“Dette prosjektet er veldig viktig fordi det er en fantastisk mulighet for firmaet vårt, og også et unikt tilskudd til stadionprosjektene Herzog & de Meuron har realisert så langt i Sveits, Tyskland, Kina og Frankrike. Alle de ulike prosjektene står godt til de ulike sportskulturene og ulike tradisjonene på de respektive stedene. Pierre og jeg har alltid beundret tradisjonelle engelske stadioner på grunn av deres spesielle atmosfære og historie”, sa Jacques Herzog i en uttalelse da plantegningene for nye Stamford Bridge ble sendt inn i desember 2015.

“Stamford Bridge har en rik historie, og ligger i hjertet av et lokalsamfunn som er fullt av liv. I motsetning til et isolert stadion, er det en del av hverdagslivet i lokalsamfunnet”, sa Jaques Herzog den gang.

Kan ikke bygge høyere enn 50 meter

I begynnelsen av januar i år godkjente de lokale myndighetene – Fulham and Hammersmith Council – Chelseas planer. I mars fulgte Londons borgermester Sadiq Khan etter. “London er en av verdens fremste sportsbyer, og jeg er strålende fornøyd med at vi snart kan sette Chelseas nye stadion på listen over fantastiske sportsarenaer i hovedstaden. Etter å ha sett objektivt på søknaden er jeg fornøyd med den høye kvaliteten og det spektakulære designet, som vil øke kapasiteten betraktelig innenfor rammene av den nåværende tomten, og sørge for at supporterne enkelt kan ta seg til stadion fra nærliggende kollektivtransport”, sa Khan.

“Jeg er sikker på at det nye stadionet vil bli en juvel i Londons sportskrone, og at den vil tiltrekke seg besøkende fra hele verden”, konkluderte Khan.

Så, hvordan kommer det nye stadionet til å se ut? Fordi Chelsea som nevnt ikke kan bygge i høyden på grunn av utsiktskorridoren fra King Henry’s Mound i Richmond Park til St. Paul’s katedral i hjertet av London, har Herzog & de Meuron løst utfordringene det medfører på en annen måte. I stedet for å bygge i høyden, skal Chelsea grave seg nedover, nærmere bestemt til de er 6,62 meter under havet, for å ta igjen det de taper på å ikke kunne bygge i høyden.

Nye Stamford Bridge vil være omringet av 264 mursteinspillarer, og Herzog & de Meuron har latt seg inspirere av ikoniske London-bygninger som Westminster Abbey og Royal Albert Hall i arbeidet med å designe det nye stadionet. Mursteinspillarene vil flyte inn i stålbjelkene som vil utgjøre det eggeformede taket. Den første seteraden i den nye storstuen vil kun være 7.2 meter unna gressmatten, og supporterne vil kunne bevege seg fritt rundt på arenaen. East Stand kommer til å bli den bratteste tribunen, mens de 1500 til 3000 bortesupporterne vil bli flyttet fra det østre hjørnet på den sørlige tribunen til det vestlige hjørnet på samme tribune. Chelsea må dessuten punge ut over 15 millioner pund til ulike prosjekter i lokalsamfunnet.

Nye Stamford Bridge kan stå klar til 2021/22-sesongen, men alle hindre er enda ikke forsert. Chelsea kommer til å måtte forlate Stamford Bridge i tre sesonger mens det gamle stadionet rives og byggingen av det nye stadionet gjennomføres, og fortsatt må klubben finne et sted hvor den kan spille de tre sesongene. Nasjonalarenaen Wembley ser ut som det mest sannsynlige alternativet, men Chelsea-supporterne venter fortsatt på en endelig avklaring.

Først når den kommer kan de for alvor glede seg til Chelseas nye storstue står klar.