NØRDI anmelder: “Profetien om Laura”

Det går på løpende bånd i Alexander Sandtorvs debutroman. Vi møter Laura, en 17 år gammel alenemor på flukt. Hva hun flykter fra forblir et mysterium boken ut. Hva det enn er, er det såpass skrekkinngytende, at det får blodet til selv den mest hardkokte marinejeger til å fryse. Laura har lest det meste av klassisk fantasylitteratur, og kan uten problemer drømme seg bort fra virkeligheten, bokstavelig talt. Sandtorv legger med dette opp til en spennende fortelling med mange fantastiske elementer i vente.

Hva er bra?

Stemningen, spesielt i begynnelsen, er suveren. Bildet av en alenemor som kjemper seg ut av dritten hun er begravd i til halsen setter seg som en tyggis i håret, og leseren tas med på en hektisk, nervepirrende reise mot friheten. Det mangler heller ikke på artige konsepter; en metallisk fantasiverden fylt med fiender, allierte, illusjoner, magi, et dramatisk redningsoppdrag og tiden som løper ut. Miljøskildringen gir et godt overblikk over Lauras omgivelser; det er som å ta på seg en “Se selv”-brille fra “Donald Pocket 274 – Verre enn virkeligheten”. Funker ekstremt godt der fortellingen bruker et mikrosekund fra null til hundre på mørkhetsskalaen.

Hva er ikke bra?

Dessverre kan jeg ikke si det samme om personskildringen. Den eksisterer knapt utover at Laura er tynn og har langt svart hår. Den best skildrede karakteren må være Dommen, en stor mannsskikkelse med et sort lærforkle man kan se i mørket, og bandasje rundt hodet. Språket er middelmådig og klønete på sitt beste, med et overforbruk av adjektiver tilsvarende fan-fictions man finner på nett. På sitt verste er det som å lese norsk oversatt fra engelsk i google-translate. Tips; hvis du vil skrive på norsk, skriv godt norsk. Ikke bruk google-translate. Det er også en fordel å ha det samme formatet på en dialog gjennom hele boken; ikke bytt fra kursiv til rett opp og ned, uten en rimelig forklaring.

Hva synes jeg?

Albert Einstein sa en gang; “Gjør ting så enkelt som mulig, men ikke enklere.”. Strengt tatt mener jeg at boken slik den er nå, ikke burde vært publisert, da den har stort forbedringspotensiale, spesielt med tanke på det språklige. Hvis du ikke lar deg skremme av klønete språkbruk og slikt; les i vei. Hvis du lar deg skremme av klønete språkbruk og slikt; les på egen risiko. 

Hør oss hver lørdag formiddag fra 11-12 på srib.no, eller last ned podcast fra srib.no/nordi.