Anmeldelse: Inferno

This content has been archived. It may no longer be relevant

Robert Langdon, professor i religiøs symbologi er tilbake igjen med nye gåter og mysterier, og denne gangen begynner handlingen i Firenze. Langdon ligger på sykehus med hukommelsestap, og han kan verken huske hvordan han havnet i situasjonen eller hvordan den er knyttet til Dantes Inferno…

Tredje og fjerde i Dan Brown-serien

Inferno er den nyeste filmen basert på bøkene om professor Rober Langdon av Dan Brown som vi har møtt på før i filmene Da Vinci-koden og Engler & Demoner. Inferno er altså den tredje filmen basert på bøkene, mens boken Inferno er den fjerde i serien om professor Langdon. Om den tredje boken Lost symbol blir adaptert til film i fremtiden er usikkert.
I starten av filmen blir seeren presentert med en problemstilling: menneskeheten overbefolker verden, og om 100 år vil ikke verden ha nok ressurser til at alle vil overleve, som vil føre til menneskehetens utryddelse. Skal man bare la det skje, eller skal man begynne å gjøre noe med det? Denne problemstillingen er det som leder hele handlingen til filmen Inferno, der professor Langdon skal prøve å forhindre et virus som kan halvere den menneskelige populasjonen ifra å bli satt ut. Og det er der denne filmen skiller seg litt ut ifra de tidligere filmene i serien, at det er mer fokus på globale dilemma og moralene rundt disse, samtidig som gåter og mysterier som omringer verdens monumenter og kjente verk fremdeles blir vist frem. Filmens handling starter i Firenze og beveger seg til andre land i verdenen, der gåtene ofte leder til andre historiske monumenter omkring i verdenen. Hvor spesifikt resten av handlingen forgår vil ikke vi i Kinosyndromet røpe, siden det å løse gåtene som fører til neste lokasjon er noe seerne også kan gjøre.

Tom Hanks gjør en veldig god jobb i rollen som Robert Langdon, som vi har sett tidligere. Felicity Jones som nå for tiden er opptatt med flere nye prosjekter, deriblant Star Wars Rouge One som kommer i desember, gjør også en veldig god jobb som Sienna, Langdons hjelper, i denne filmen. Filmen er regissert av Ron Howard, som også regisserte de to andre filmene i serien. Det er viktig at de som har lest boken går inn i filmen med et åpent sinn og husker på at filmen bare er basert på boken og ikke en adaptasjon, så alt vil ikke være helt likt. Deriblant er slutten annerledes i boken og filmen. For det var slutten på boken som virkelig gjorde boken unik, og mens slutten i filmen er for så vidt bra, tar den ikke like mange sjanser som det slutten i boken gjorde. Om dette var for å unngå kontroverser, eller om det var en kunstnerisk avgjørelse får vi bare spekulere på. For både Da Vinci-koden og Engler & Demoner skapte kontroverser da de kom ut, innenfor viktige figurer i kristendommen og hos Vatikanstaten respektivt. Filmen Inferno vil kunne vekke forskjellige meninger rundt dilemmaene presentert til oss i filmen, men ikke i like stor grad dersom slutten hadde vært lik i boken.

Visuelt sett er Inferno en veldig estetisk vakker film, og den viser frem arkitekturen og kunstverkene rundt omkring i Italia veldig bra. De visuelle effektene i filmen ga dessuten stemningen i filmen det lille ekstra. Sammenlignet med de to forrige filmene, så tar denne filmen i bruk mye mer visuelle effekter, spesielt inspirert av Dantes Inferno som er et hovedpunkt i handlingen. Filmen er pakket med spenning og gåter som får seeren til å få lyst til å vite hva som kommer til å skje videre, og samtidig lure på hva som har skjedd tidligere før Langdons hukommelsestap. Om du liker historier og gåter, kan denne filmen være noe for deg.

Traileren til filmen kan du se her: