Anmeldelse: Metroid Prime: Federation Force

This content has been archived. It may no longer be relevant

Metroid! En av Nintendos mindre populære serier, men den skal ikke undervurderes av den grunn! Metroid’s historie, som har handlet for det meste om romfarer Samus Aran, begynte i 1986, og har fortsatt jevnt og trutt frem til 2010. Da ble Metroid Other M gitt ut, et spill som ble veldig dårlig mottatt, og serien tok en pause. Fansene ønsket seg nye Metroid-spill, men det var stille fra Nintendo i flere år. Helt til på E3 i 2015, altså i fjor. Da ble Metroid Prime: Federation Force annonsert, med mye negativitet fra fanbasen, fordi dette var ett Metroid-spill hvor hovedkarakteren, Samus, ikke var i fokus, og spillet var i en annen sjanger enn det Metroid var kjent for, nemlig 3D Action FPS. Nå har spillet kommet ut, og da må vi vel bare spørre; hadde fansen rett? Var dette en like dårlig idé som fansen mente?

Svaret er kort fortalt nei. Dette er ikke det verste spillet som eksisterer, jeg ville ikke en gang kalle det det dårligste Metroid-spillet.

Gameplayet i Federation Force er ganske likt Metroid Prime-spillene. Det er en FPS, altså en first person shooter, som er en spill-sjanger hvor man ser spillet ifra spillkarakterens øyne, bokstavelig talt. I Federation Force, som i tidligere Metroid spill, løper man rundt på forskjellige planeter og utforsker. Den store forskjellen er, som sagt, at man ikke spiller som tidligere hovedkarakter Samus, men som en soldat fra Federation Force, en rom-hær, enten alene, eller sammen med andre, men det er ikke direkte negativt. Spillet er gøy når det virker, og følelsen av å kunne være med i en intens kamp på en ensom, øde planet, på en 3DS, virker overraskende bra! Dessverre er det mye i Federation Force, som ikke virker … Eller, det virker, men det er ikke godt nok.

God lagspiller!

En av tingene som ble hardt markedsført om spillet, var at man kunne spille sammen med andre, og det merkes. Når man spiller i multiplayer, helst med venner, eller noen man kan kommunisere med via Skype eller noe annet, så fungerer alt som det skal, og det er kjekt, men hvis man skal spille alene, faller en del av opplevelsen vekk. Aktiviteter som tar ett halvt minutt når man er fire, tar to minutter når en person må gjøre det samme som fire spiller gjør. Jeg måtte flere ganger løpe rundt, og gjøre ting flere ganger, fordi det er laget for fire spillere, og boss-battles tar noen ganger unødvendig lang tid fordi bossen har helse beregnet for å være en utfordring for fire spillere. Dette gjør at spillet føltes tregt, og det trekker hele opplevelsen ned ett hakk, hvis du spiller alene. Kunne ikke dette ha blitt gjort noe med?

Det skal sies at dette spillet ikke startet som et Metroid-spill, men som en generisk 3D-skyter, og når du ser på det ferdige produktet er det veldig merkbart. Historien er sånn passe, og føltes mer som noe som ble kastet på til slutt, enn noe som er med gjennom hele reisen, som er trist, siden Metroid-serien er kjent for å ha gode historier med heftig lore! I Federation Force finner man ikke mer enn noen kjedelige tekstbokser som forklarer hvorfor du gjør hva du gjør, og litt mer info om verdenene du er i rundt om i nivåene, men det er ikke mye.

Grafikken og musikken er grei, og 3Den gir en litt kul effekt i spillet! Kontrollen er i teorien overraskende god, med bruk av gyroskop, men jeg fikk mye vondt i hendene hvis jeg spilte i lengre perioder. 15 minutter var maks for meg, da begynte jeg å få krampe i hånden av å trykke så mye som jeg gjorde. 3DSen er dessverre ikke lagd for å spamme skudd i ett skytespill.

Må også nevne at man også får med Blast Ball, som er en blanding av Fotball og Federation Force, men heller ikke her er det særlig dybde. Man kontrollerer figuren på samme måte som i Federation Force, og man har til og med MINDRE bevegelsesmuligheter i Blast Ball. Reglene er også ekstremt enkle. Alle spillerne står på en liten bane, og skyter på ballen. That’s it. Ikke akkurat Rocket League.

Konklusjon:

Metroid Prime: Federation Force føltes som en god idé med en god utvikler, men uten finpussen. Fiender med for mye helse, utfordringer designet kun for fire personer og en generisk historie drar opplevelsen ned. Alt er brukbart, spillet fungerer og det bare mangler et godt design, noe som er virkelig synd, for jeg tror ideen her er god, den skulle bare ha fått ligget litt lenger i ovnen.