admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg ble først oppmerksom på John Ronald Reuel Tolkien gjennom Ringenes Herre på videregående, i engelsk for viderekommende.
Nå skal det sies at jeg enda ikke var kommet så langt videre etter første året på videregående engelsk, men iløpet av det andre skoleåret kom engelsken min litt videre – mye takket være John R.R Tolkien og Ringenes Herre. Faktisk skal Tolkien ha takk for veldig mye. For det var også han som åpnet øynene mine for fantasybøker, og bøker generelt.
Tvunget til å like det
-
Forfatteren står bak flere svært kjente verk, blant dem bøkene som gjorde meg til en nerd. (Foto: Tim Sackton/Flickr)
I det andre året på Fyllingsdalen videregående skole fant engelsklæreren vår ut at det skulle leses bøker fra en liste. Denne listen inneholdt sikkert mange fine, og viktige verk for engelsk litteraturhistorie.
Jeg valgte selvsagt det jeg tenkte skulle være enklest. Det valget var Ringenes Herre.
Men da jeg besøkte bokhandelen og fant boken jeg skulle lese angret jeg øyeblikkelig:
Over tusen sider. Fordelt på tre bøker. Tuller du?!
Da jeg så begynte å lese tenkte jeg igjen “Helsike heller, jeg skulle valgt noe lettere”, men heldigvis fortsatte jeg.
Rundt side 200 skjedde det noe. Jeg ble rett og slett dratt inn i denne verdenen som Tolkien har skapt. Plutselig befant jeg meg midt i Midgard sammen med hobbiten Frodo Lommelun, trollmannen Gandalf og alle de andre fantastiske karakterene Tolkien hadde funnet opp.
Utrolig nok klarte jeg å lese ferdig alle disse tre bøkene, som jeg trodde var én, iløpet av de to månedene vi hadde på oss.
Måtte ha mer
Nå var jeg bitt av basillen. Kort tid etter dro jeg tilbake til samme bokhandler og kjøpte både Hobbiten og Simarillion.
Da jeg var ferdig med bøkene til Tolkien ble det et lite tomrom i meg, men jeg fant fort ut at jeg kunne fylle dette tomrommet med lignende verk fra omtrent like gode forfattere.
Tolkien er altså grunnen til at jeg fant fantastiske bøker av for eksempel Robin Hobb, Robert Jordan og Brandon Sanders. Og takket være Tolkien fant jeg også min neste helt, nemlig Terry Pratchett.
Evighetens kasino
Dessverre er både Tolkien og Pratchett døde. Men som Pratchett skriver i Discworld, eller Skiveverden som den heter på norsk, velger vi selv hva som skal skje med oss når vi dør. Du må bare tro nok på det.
Og jeg tror absolutt på at når jeg dør kommer jeg til et stort kasino der jeg hver kveld blir plassert ved et pokerbord. Rundt dette pokerbordet sitter Charles Bukowski, Fjodor M. Dostoevskij, Terence D. J. Prattchet, Dante Alighieri, og ikke minst John R.R. Tolkien.
Den første kvelden jeg sitter meg ned ved dette bordet skal jeg rekke hånden over, håndhilse på Tolkien, og si “Tusen takk”.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=fXxU01IgoxU&w=640&h=360]