admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen vedtok før jul en resolusjon for å tvinge de private høyskolene BI og NLA til å betale mer til SiB-kassen enn det de gjør nå. Kort fortalt så står UiB for 75 % av bidragene til SiB, mens BI for eksempel betaler 0,57 %. Hvis vi korrigerer for bidrag per student så var fordelingen i 2013 slik: UiB betaler 1709 kr, NHH betaler 1050 kr, HiB betaler 601 kr og BI betaler 73 kr, ifølge Studvest.
Det var da virkelig på tide, og hvis du er uenig (noe det er helt greit å være) så skal du få slippe å lese videre. Seriøsitetsnivået framover blir bare marginalt høyere.
Selv Ludvig den 16. ville kjent det rykke litt i rettferdighetssansen over den store forskjellen i bidraget til fellespotten. Nå prøver jeg ikke å si at alle studiesteder skal bidra akkurat like mye. Det medfører forpliktelser for UiB å være størst, men å godta at mindre aktører regelrett snylter på fellesskapets midler er et misbruk av SiB-systemet og bør ikke godtas av noen aktører. Sannheter er at systemet kunne gitt studentene mye mer hvis alle hadde giddet å spytte inn den summen som trengs. Det er tvilsomt at BI-studenter har mindre behov for psykolog enn UiB-studenter, og det er liten grunn til å tro at NLA-studenter har mindre behov for studentboliger enn alle andre. Derfor er det ekstra trist at kun universitetsinstitusjonene ser verdien av å bidra til de tjenestene studentene deres nyter godt av og som bidrar til at de har et sted å bo, er friske og klarer å prestere best mulig som studenter.
Studentparlamentet skal sloss for UiBs studenter
At enkelte partier i Studentparlamentet ved UiB stemte nei til forslaget, som i sin enkleste form vil bidra til mer penger i kassen og bedre tilbud for UiB-studenter, er nok en av flere grunner til at studentmassen er kritisk til studentpolitikere. Du kan si mye stygt om DERA, men i denne saken har de tatt av hanskene og stilt krav på vegne av studentene de representerer. Det er synd ikke UiB klarer å stå som samlet i denne saken der UiB studenter (som parlamentet er ment til å representere) helt tydelig kommer dårligst ut. De pengene UiB spytter inn kunne vært brukt på andre tiltak som kommer studentene til gode og ikke til å subsidiere andre studenters spinningøkter.
Selvfølgelig er de private høyskolene motstandere av å betale mer. Hvis du har fått komme på middag et sted og spist OK mat (det er tross alt SiB vi snakker om) helt gratis, så vil alle blitt litt furtne om man plutselig måtte betale for det. Når det derimot viser seg at flertallet har spist dårligere for at noen skal spise gratis så bør det røre ved rettferdighetssansen hos de fleste. Så langt ser det ikke ut til å gjelde BI og NLA. I stedet sloss de private institusjonene hardnakket på sin rett til å reise gratis på fellesskapets bekostning. Nå er jeg helt enig i at dette ikke er en optimal løsning, men nå har SiB lenge forsøkt å få institusjonene selv til å ta ansvar, men uten hell. Da er det på tide å la studentene ved de private institusjonene selv ta ansvar.
Intet radikalt forslag
Studvest publiserte 3. mars en artikkel om hvordan differensiert treningstilbud har fungert og fungerer i Trondheim og Oslo. I Trondheim hadde de differensiert avgift fra 1990-tallet, men dette ble naturlig nok lagt ned når studiestedene fusjonerte i 2015. I Oslo betaler BI-studenter 100 kr mer for å trene på Samskipnaden. Det er derfor ikke revolusjon det som nå skjer, men en korrigering etter bidrag som de andre universitetsbyene har hatt i en årrekke. «Gjør din plikt, krev din rett» er blitt stående som Einar Gerhardsens motto. Det bør i bunn og grunn kunne fungere som en rettesnor for en Studentsamskipnad også.
Forslaget går ut på at BI- og NLA-studenter skal betale 300 kr mer hvert semester i treningsavgift. Hvis 300 kroner er spikeren i kista for deres vilje til å tilhøre SiB-fellesskapet, er det lov til å stille spørsmålstegn ved hvilket fantastisk system de tror gir dem bedre muligheter enn det SiB gjør. Hvis NLA- og BI-studenter mener dette er en urimelig kostnad så kan de ta det opp med egen ledelse og få dem til å ta regningen. At vi faktisk seriøst diskuterer hvorvidt noen skal betale for de tjeneste de benytter, på tilnærmet lik linje som alle andre, viser hvor håpløs denne saken er.
Mot en rettferdig fordeling
Personlig ser jeg heller ikke argumentet med at dette er prinsipielt galt, eller at det kan ødelegge forholdet innad i SiB. Det bør aldri være prinsipielt galt at studentmassen skal bidra likt til fellesskapet, eller at det kun er «uheldig» at UiB sitter igjen med regningen for SiB-systemet år etter år. Om ikke annet så bør det være et prinsipp at institusjonene skal bidra likt. Nå har jeg ingen problemer med å være solidarisk ovenfor BI- og NLA-studenter, men å være solidarisk ovenfor de private høyskolene som institusjoner blir noe helt annet. Vi er alle studenter som nyter godt av det samme felles velferdstilbudet og dette tilbudet må faktisk finansieres.
Det var en forutsetning da BI ble med i SiB at det skulle være en fordel å få dem inn. Jeg tror ingen så for seg et system der institusjonen BI skulle slippe unna de forpliktelsene fellesskapet medførte. Samtidig så er det tydelig at det gode forholdet innad i Studentsamskipnaden allerede er truet og kun kan rettes opp igjen ved at SiB-kostnadene omfordeles på en bedre måte. Å beskylde de som ønsker en mer rettferdig fordeling for å ødelegge den gode stemningen er en håpløs avsporing som aldri hadde vært aktuelt i førsteomgang dersom alle institusjonene hadde bidratt som de burde. Nå gleder jeg meg til å se studentene ved de private høyskolene sette krav til studiestedene sine og få de til å gjøre sin plikt, slik at også de studentene kan kreve sin rett.