This content has been archived. It may no longer be relevant
Leonardo DiCaprio. Hvis du har hørt dette navnet i løpet av de siste par månedene, er det en god mulighet for at du rett etterpå også har fått høre noe sånn som: «Hei kompis, visste du at Leo faktisk aldri har vunnet en Oscar!?».
Ja, jeg visste faktisk det. Jeg visste det fordi jeg har hørt det omtrent 30 ganger. Og nå i månedene før årets Oscar-utdeling er det blitt en eksponentiell økning i mas om DiCaprios Oscar-muligheter. Første gang jeg husker at noen påpekte det, var like etter at Quentin Tarantinos Django Unchained (2012) kom ut. Etter å ha sett DiCaprio som den hensynsløse plantasjeeieren Calvin Candie, virket folk forbløffet over den manglende Oscar-nominasjonen. Nå er det gått tre år, DiCaprio er ute med ny film, og situasjonen har bare økt i omfang. DiCaprios mangelfulle troféskap har gått fra å være en fun-fact i en litt kjedelig samtale, til få full meme-status.
Ikke en fyr for Oscar
Så hvorfor har DiCaprio aldri vunnet før? Den enkle sannheten er at han aldri har vært best. Den litt mer kompliserte sannheten er at han har både vært litt uheldig med timing og rollevalg.
I kategorien beste mannlige skuespiller har DiCaprio vært nominert tre ganger: som Howard Hughes i The Aviator (2004), som Danny Archer i Blood Diamond (2006) og som Jordan Belfort i The Wolf of Wall Street (2013).
På denne listen er det tradisjonelt sett bare den første rollen som appellerer til Oscar-juryen. En historisk figur. Problemet DiCaprio møtte på her var at fyren han tapte til, Jamie Foxx, også spilte en historisk figur (Ray Charles i filmen Ray fra 2004), som i tillegg hadde gått bort bare noen måneder før filmen ble utgitt på kino. Det var en pris som fort kunne gått DiCaprios vei. I 2007 og 2014 ble han slått av henholdsvis Forest Whitaker (Idi Amin i The Last King of Scotland fra 2006) og Matthew McConaughey (Ron Woodroof i Dallas Buyers Club fra 2013). To tilfeller der han klart tapte til en bedre skuespillerprestasjon.
De andre rollene DiCaprio har gjort, som ikke har blitt nominert, er ofte preget av å være i filmer som er mer handlingsdrevet enn karakterdrevet. Dette er ikke i seg selv noe negativt, men det begrenser mulighetens hans til å vise seg frem. Hvis man vil kapre en Oscar-statuett må man fokusere på filmene hvor de transformerende karakterene står i fokus. Bare spør Eddie Redmayne.
Man må også huske på at Oscar-utdelingen ikke er en universell målestandard for kvalitet. The Oscars er ikke er en prisutdeling hvor man kårer de beste filmene, men en prisutdeling der man kårer noen av de beste filmene, så lenge de passer innenfor det etablerte rammeverket som juryen tradisjonelt sett liker.
Hvorfor Leo?
Det finnes et helt drøss av gode skuespillere som ikke har vunnet Oscar. Morgan Freeman, Johnny Depp, Joaquin Phoenix, Gary Oldman, Liam Neeson. Lista er lang. Så hvorfor er DiCaprio blitt fyren alle bryr seg om?
For det første er Leonardo DiCaprio en fyr de aller fleste har et forhold til. Enten det er som ung hjerteknuser i Titanic (1997), eller som hardkokt undercover-politi i The Departed (2006).
For det andre er det vanskelig å skille mellom skuespilleren Leonardo DiCaprio og myten Leonardo DiCaprio. Når man snakker om Leo hører man stadig vekk at folk er imponert over hvor dedikert han er til rollene sine. I Django Unchained (2012) kuttet han seg i hånden, men fullførte scenen på tross av det rennende blodet. I The Revenant (2015) gafler han i seg en bisonlever til tross for at han faktisk er vegetarianer. Det som skjer her er at folk ender opp med å forveksle Leos dedikasjon til rollen, med prestasjon. Bare fordi DiCaprio jobber hardt, betyr ikke det at hans roller nødvendigvis blir noe bedre. Jeg bryr meg ikke om det er sjokoladepudding i jordbærsaus eller bisonlever han spiser. På film ser det likt ut uansett, og det er lov å jukse. Til slutt sitter man igjen med et bilde av DiCaprio i sitt eget hode som ikke stemmer overens med det produktet han faktisk leverer på film.
Hvorfor dette er Leos år
Leonardo DiCaprios beste våpen på jakt etter Oscar, er ikke rollen han har gjort i The Revenant (2015), eller Golden Globe-prisen han allerede har vunnet i år, men hypen som har blitt bygget opp rundt ham. Man skal på ingen måte avvise at han har gjort en solid jobb i rollen som Hugh Glass som må kjempe seg gjennom den kalde ødemarken, men det er allikevel ikke han største fordel.
Sosiologen Robert. K. Merton beskrev det sosiale fenomenet om den «selvoppfyllende profetien». Enkelt forklart er det en større sannsynlighet for at noe vil skje dersom folk er overbevist om at det kommer til å skje. I dette tilfellet vil det si at (noen i) juryen ender opp med å stemme på nominasjonene de fra før tror kommer til å vinne.
Statistikken er også solid på Leos side. Årets nominasjon er hans fjerde i kategorien beste mannlige skuespiller, og av alle som tidligere er blitt nominert fire ganger er det kun fire (Charles Boyer, Warren Beatty, Albert Finney og Richard Burton) som ikke har vunnet. Også hos bettingselskapene er DiCaprio en favoritt til å vinne.
Det eneste usikkerhetsmomentet er regissøren av The Revenant, Alejandro González Iñárritu. Regissøren vant både beste regissør og beste film med Birdman (2014) i fjor, og det kan dermed hende at færre i juryen vil stemme på filmens hans i år. På den annen side kan det, av samme grunn, være at juryen fokuserer mer på DiCaprios rolle i filmen, enn regien.
Det blir spennende å se om Leonardo til slutt får sin etterlengtede statuett. Svaret får vi 28. februar.
Siste podcaster
-
Historisk sending med Gladiator, Bergenshistorie, Adjektivhistorie!
Selma,Sigurd og Momina er samlet i studio for å snakke om den historiske klassikeren Gladiator og den rykende ferske oppfølgeren Gladiator 2. Vi får også et innblikk i rollen Bergen by har spilt i filmhistorien og avslutter med en fortryllende, brun og Kafkaesque adjektivhistorie. (PS: inkludert bloopers) God lytting:)