Favorittliste à la 2015

This content has been archived. It may no longer be relevant

For et par dager siden kom Oscar-nominasjonene. Under den gullbelagte overskriften ”Best Picture” finner man store navn som The Revenant, Room og Mad Max: Fury Road. Det er ingen tvil om at det er mange fantastiske filmer i alle kategoriene.

I løpet av 2015 så jeg selv mange av disse storfilmene med enorme budsjetter, velkjente regissører og stjernespekkede rollelister. Men jeg så også superbra filmer av og med mindre kjente mennesker som jeg føler ikke har fått nok oppmerksomhet. Her er ti av dem:

Chasuke’s Journey (Ten no Chasuke)

Japansk halvmørk komediedrama av regissør Hiroyuki Tanaka, også kjent under navnet Sabu. Filmen handler om en engelen Chasuke som drar ned til jorden for å redde en jente han vet kommer til å dø i en ulykke. Hele filmen ser og føles ut som en drøm fra en annen verden. En fantasifull og til tider absurd (på den gode måten) historie, med nydelig foto og produksjonsdesign.

Me and Earl And the Dying Girl

Tenåringsgutten Greg bruker fritiden sin på å lage filmparodier med bestevennen Earl. Så blir han tvunget av moren sin til å henge med Rachel, en jente med leukemi. Både morsomt og sårbart. Mange som var på BIFF så nok denne der i fjor, og det er nok ikke uten grunn at det var en av de mest viste filmene. En sjarmerende og overraskende dyp coming-of-age-film som vil få deg til å le, gråte og tenke på den i lang tid etterpå. Regissert av Alfonso Gomez-Rejon.

Black Coal, Thin Ice (Bai Ri Yan Huo)

Mørk og spenningsfylt thriller fra Kina, regissert av Diao Yinan. Året er satt til 2004, og det blir funnet menneskedeler rundt om kring i provinsen Heilongjiang på akkurat samme måte som noen år tidligere. En eks-politimann som håndterte den tidligere saken som endte i tragedie, tar saken i egne hender etter at et nytt, mystisk spor dukker opp. Dette er en film som får deg til å sitte anspent gjennom alle 106 minuttene, og det estetiske er upåklagelig. Det er blodig, vakkert og plottet er fantastisk. Neo-noir gull.

The Lobster

I en dystopisk fremtid blir single mennesker sendt til The Hotel, der de må finne en partner innen 45 dager – ellers blir de forvandlet til dyr som bor i skogen. Og disse dyrene blir jaktet på av menneskene fra hotellet. Den greske regissøren Yorgos Lanthimos, som også står bak Dogtooth fra 2009, har laget en surrealistisk, smart og oppfinnsom film som går uforventede veier. Den er nytenkende og unik på sin egen forskrudde og melankolske måte. Ikke minst er den veldig komisk, og har Colin Farrell i hovedrollen. 

The Wolfpack

Dette er muligens den beste dokumentaren jeg så i 2015. Filmen viser oss en familie som bor i en liten leilighet i New York, hvor familiens barn er helt isolert fra omverdenen. De syv barna, som er skolert hjemme og aldri går ut av leiligheten, har lært alt de kan om verden utenfor gjennom å se fiksjonsfilmer. Det er noe med disse halvvoksne barna som gjør denne dokumentaren underholdende å se på, til tross for alt alvoret som ligger under. Den tar deg med inn i en ukjent, isolert verden fortalt gjennom en svært utypisk familie. Veldig fascinerende. Dokumentardebuten til regissør Crystal Moselle. 

Heaven Knows What

Denne filmen er basert på livet til Arielle Holmes, som selv spiller hovedrollen. I filmen møter vi den unge kvinnen Harley, som er hjemløs og heroinavhengig. Hun er forelsket i Ilya, en sann drittsekk av et menneske, som gir henne en følelse av å bli elsket og tatt vare på. En kaotisk film, men ikke på utsiden. Det handler om den indre uroen. Holmes spiller seg selv med sinnsykt god troverdighet (det skulle vel bare mangle), og drar deg med inn i en tragisk hverdag der alt handler om å ruse seg. Noen ganger kan den minne om cinéma vérité, litt dokumentarisk. Knusende og svært ektefølt. Regi av regissørbrødrene Ben og Joshua Safdie.

 Miss Hokusai

En av de mest kjente kunstnere i Japan gjennom tidene var Katsushika Hokusai. Han var kjent for sine elegante og egenartede malerier, da kanskje spesielt verket Den store bølgen ved Kanagawa. Men få kjenner til hans datter O-ei, som levde i skyggen av sin far, men som sies å ha laget flere av verkene som står i hennes fars navn. Dette er en japansk animasjonsfilm produsert med Keiichi Hara i spissen. Både musikken og tegningene er helt nydelige. Filmen er saktegående og flyter gjennom asiatisk kunsthistorie med flotte karakterer og poetisk innhold.

Girlhood (Bande de filles)

Denne franske dramafilmen portretterer en ung jente fra et røft nabolag i utkanten av Paris. Marieme er en fransk-afrikansk 16-åring som sliter på skolen og som føler at hun ikke har noen fremtid. Hun møter en frittlevende, rebelsk jentegjeng og finner et sted å høre til. Men finner hun seg selv oppi alt dette? Filmen tar opp viktige og vanskelige temaer som kjønn, rase, stereotypier og sosiale og økonomiske klasseforskjeller. En kombinasjon av enormt god regi og godt skuespill er med på å gjøre filmen til et solid kunstverk. Regi av Céline Sciamma, som har vokst mye som regissør siden Tomboy (2011).

Efterskalv

Svensk drama av Magnus Von Horn. Filmen dreier seg rundt videregående-eleven John, som har kommet tilbake til sitt vanlige liv etter å ha sittet i ungdomsfengsel for å ha drept kjæresten sin. Han bor hos sin far og skal begynne på skolen igjen, og dynamikken mellom menneskene i den lille bygda står i høyspenn. Langt i fra alle er glad for at han har blitt sluppet ut, noe både John -og familien hans må straffes for. Det er noe med plottet i denne filmen som gjør det veldig, veldig ukomfortabelt å se på. Efterskalv spiller mye på akkurat denne følelsen, og gjør det standhaftig. Det er svært dramatisk, men absolutt ikke hele tiden. Også her er produksjonsdesignet nydelig, med en pastellblå fargepalett og smarte valg fra scenografens side. Fotograf Lukasz Zal gjør også en imponerende jobb med cinematografien, og har klart å skape dybde i en film som ofte har kamera stillestående. 

Tangerine

En knallgod film som er filmet med en iPhone 5s. Er det mulig? Ja, faktisk. Tangerine handler om en transkjønnet kvinne som jobber som prostituert som finner ut at kjæresten (og pimpen) hennes har vært utro. Hun drar for å finne ham – på julaften. Med seg har hun venninnen, som også er transkjønnet og prostituert. Denne filmen er energisk. Og helt rå. Den er morsom, byr på interessante karakterer og er i konstant bevegelse. Under overflaten er den også varm. Absolutt verdt å se.