admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Forbudstiden var mer enn et avgrenset fenomen på det amerikanske kontinentet. Eksperimenter foregikk nemlig i hele den vestlige verden rundt begynnelsen av 1900-tallet. New Zealand forsøkte så tidlig som på 1880-tallet å få til et forbud, men lyktes ikke. Canada fikk derimot igjennom et forbud i 1898, og etter eller i løpet av første verdenskrig var det flere land som fulgte etter.
Mest kjent er USA som fikk igjennom et forbud med “The Volstead Act” i 1919, men ikke mange tenker over at også Norge hadde et forbud mot alkohol på samme tid. Hvorfor ble det innført? Og hvordan ble det håndtert av befolkningen?
En voksende kristen avholdsbevegelse
Felles for alle disse landene var at det ofte var kristne avholdsbevegelser som stod i første rekke på kravet om et forbud. Også her hjemme i Norge – og i Norden for øvrig – fantes det kristne avholdsbevegelser. Det var allikevel ikke bare avholdsbevegelsene som så behovet for et slikt forbud. Da det midlertidige forbudet mot brennevin ble innført i Norge i 1916, var det politiet i flere av de største byene som oppfordret til at forbudet skulle utvides til å også omfatte øl og vin – en utvidelse som kom på plass i 1917.
Men når man ser på det store bildet var det den kristne avholdsbevegelsen som var fellesnevneren for de fleste landenes forbud. I vesten ble det bevitnet en kristen gjenoppstandelse – om man kan tillate seg selv å bruke en slik kristen analogi.
For kristendommen hadde fått en større tilstedeværelse i alle disse landene, og med seg førte det en voksende moralisme som utpekte alkoholismen som et onde for samfunnet.
Men den voksende kristne bevegelsen er bare en del av bildet. Hva annet skjedde ved starten av 1900-tallet?
En verdenskrig
En annen faktor som har blitt utpekt som avgjørende for 20-tallets internasjonale bølge av forbud, er første verdenskrig. Under krigen ble det vanlig å innføre rasjonering, og myndighetene begynte dermed å utøve direkte kontroll over hva befolkningen skulle konsumere.
Dette er selvfølgelig vanskelig å bruke som en isolert forklaring når det gjelder land som USA og Norge, som enten kom seint inn i krigen eller forholdt seg nøytrale. Krigen i Europa hadde en relativt stor påvirkning på det nøytrale Norge, som også måtte begynne å rasjonere. Det som også kan ha medvirket er den russiske revolusjonen, fordi den førte til at flere myndigheter viet ekstra mye oppmerksomhet til sin arbeiderklasse.
Det som ihvertfall skjedde var at Norge, USA og flere andre land innførte forbud mot alkohol i løpet av årene 1914 til 1920. Hvilken effekt hadde det på befolkningen?
Umiddelbar suksess?
I Norge kan det se ut til at de første årene var en relativt stor suksess. Det kunne rapporteres om en halvering av drukkenskapsforseelser de første årene, og det er tydelig av folkeforsamlingen i 1919 at det var et ønske om å fortsette forbudet. Hele 62 prosent stemte i favør for at forbudet skulle fortsette. Det er dog ingen overraskelse at et slikt forbud skulle vises på statistikken så umiddelbart.
Dersom man tar vekk alkoholen så får man jo ikke drikke alkohol. Man skulle da kanskje tro at tallet på drukkenskapsforseelser skulle vært tilnærmet null?
Spørsmålet blir derfor: hvorfor ble det bare rapportert en halvering? Hvorfor forsvant ikke hele problemet?
Den kriminelle offentligheten
Svaret er at det var blitt vanligere å være kriminell. Respekt for loven dalte i alle tilfeller hvor dette forbudet ble innført. I Norge ble smugling av alkohol fra Danmark og Sverige vanlig, mens mange brygget sitt eget hjemmebrygg. Dersom du ikke smuglet eller brygget selv, så var det mulig å få alkohol på resept fra legen.
USA kan ses på som det mest ekstreme eksempelet på hvor galt det kan gå. Korrupsjon florerte, smugling og brygging i kjelleren var vanlig, fengslene ble fylt opp, og likevel var problemet bare voksende med gjenger som konkurrerte om områder for salg. Eliot Ness og hans etterforskningslag har fått æren for mye i seinere tid, men i sin samtid oppnådde de sin berømmelse først og fremst ved å være ubestikkelige. Det sier litt om hvor omfattende korrupsjonen var på den tiden at man kan oppnå berømmelse ved å ikke ta imot bestikkelser.
USA opplevde ikke den ønskede reduksjonen av alkohol i omløp; enkelte steder var faktisk tilfellet det motsatte. Rapporter om drukkenskap økte, og antallet barer i urbane miljøer økte. Det som var nytt var at pengene gikk til kriminelle gjenger, som førte en tilnærmet lik borgerkrig seg imellom. Al Capone trenger ingen introduksjon, men han var et eksempel på en gangster som tok seg vann over hodet og ble et problem som myndighetene måtte ta seg av. Ingen penger reddet Capone fra skatteetaten.
Opphevelser av forbud
Til slutt ble forbudet mot alkohol opphevet i alle land. Noen land var seinere ute enn andre, for eksempel ble ikke Islands forbud mot sterkøl opphevet før i 1989. Men for de fleste land varte forbudet rundt en ti års tid.
I dag ser vi at enkelte muslimske land innfører lignende forbud, og dermed opplever sin egen forbudstid. En interessant sammenligning er at både den vestlige og muslimske verdens forbudstid var i en tid med økende religiøsitet. Men heller ikke i disse muslimske landene ser forbud ut til å kvitte seg med problemet. Det er eksempelvis ikke lenge siden Iran bestemte seg for å åpne 150 senter for alkoholavvenning.
Siste podcaster