En evig jakt på lykke

This content has been archived. It may no longer be relevant

Vi er på 90-tallet. Lite mat og mye krig har ført til krangling om ressurser, hvor de svakeste presses ut av lokale høvdinger som driver et militært skrekkregime. De har ikke penger, medisiner, jobb eller noen form for rettssikkerhet. Derfor bestemmer de seg for å forlate hjemlandet sitt i søken på et bedre liv.

De gir opp alt de har og flykter i båter.

Når de kommer til land, blir de kalt voldtektsmenn, mordere og barbarer. Til tross for den økonomiske situasjonen, er det bare de noenlunde bemidlede som har råd til å krysse havet. Du tenker kanskje på Kosovo-krigen, men det er ikke 1990-tallet vi snakker om. Det er nemlig 790-tallet. I dag kjenner vi dem bedre som vikinger.

Selv om det var fullt av generaliseringer og kreative sidesprang, er dette den historien som ofte blir fortalt om vikingene i Norge.

De var store krigere som plyndret og drepte, men også handelsfolk og rett og slett utvandrere på jakt etter et bedre liv.

Det store utland

Skru klokken frem ca. 1100 år, og vi befinner oss fortsatt i Norge, men denne gangen i en litt annen situasjon. Norge er underlagt Sverige, og har Karl Johan som konge. Økonomien er ikke den beste i bygdene og arbeid er vanskelig å få. Samtidig åpner den unge staten USA grensene for arbeidsinnvandring.

Nordmenn, i likhet med mange andre nasjonaliteter som irer, italienere, tyskere og polakker, reiser til “Den nye verden” for å søke lykken. I løpet av perioden 1825 (da det første skipet fraktet norske migranter over til USA) til 1925, reiste omtrent 800 000 nordmenn over havet.

Dette tilsvarte omtrent en tredjedel av den norske befolkningen i 1925.

Norge i krig

Skru klokken frem ytterlige 15 år, og vi er i tyskernes makt. Norge ble invadert 9. april, og nordmenn lot ikke vente på seg for å flykte. Enkelte flyktet fra tyskernes represalier for sabotasje eller politisk aktivisme i en periode hvor politisk engasjement for andre partier enn Nasjonal Samling var ulovlig.

I perioden fra 1940-45 utvandret rundt 1000 jøder, men i tillegg flyktet rundt 50 000 nordmenn til Sverige. Et ukjent antall flyktet til andre allierte land. 

Unorsk eller urnorsk?

Et stort antall av dem flyttet tilbake til Norge etter krigen, men en del ønsket å bli i sine nye hjemland, enten av bekvemmelighet, eller av jobb og kjærlighet.

Historien viser oss at det ikke er et moderne problem med migrasjon, snarere tvert imot. Det vil selvfølgelig bety økte utgifter for velferdsstaten, men det er også slik dine forfedre gjorde.

Å flytte på seg er rett og slett typisk norsk.